Mer elektrisitet
var innom elektrisitetens velsignelser, spesielt induksjonskomfyrenes, for tre dager siden, og vi skal ta en runde til. I Levanger i Nord-Trøndelag ble det avertert en bolig til salgs i sommer, og eventuelt interesserte fikk vite at «badet i 1. etasje er opplyst fra 1998». Trønderne går jo nå inn i en årstid hvor de nesten ikke rekker å slå av lyset før det er mørkt igjen. Men en slant eller to kan man vel spare ved å slukke lyset på badet, i det minste, selv om det ikke akkurat er nordmanns vis.
Meningen var antagelig å få sagt at selgeren har opplyst at badet nesten er 20 år gammelt, ikke at lyset har stått på i 20 år. Opplysning har unektelig med lys å gjøre, men her er presisjon påkrevet: Det er sannsynligvis tale om informasjon.
Distinksjonen gjør det naturlig med en poetisk – og høyst trøndersk – overgang fra mykji lys til mykji varme, og den tar vi via en annonse for treningstøy som passer for den kalde årstiden. En mosjonist var ikke fornøyd med en tekst som lød: «Hvordan løpeklaer trenger du når temperaturen synker?» Han setter dette i klasse med «hvordan bil har du tenkt å kjøpe?» og mener at dette ikke kan vaere korrekt norsk.
Den spreke protestanten har selvsagt rett i at det ikke er slik vi skal uttrykke oss på normert, skriftlig norsk. At svaert mange velger den formen muntlig i mange dialekter, er en annen sak. De siste 40-50 årene har det vaert langt bredere aksept for dialektbruk i norsk, også i formelle sammenhenger og i mediene, enn det er i de fleste andre europeiske land.
Å oppnevne trønderne til overdommere her, er naturligvis mer enn tvilsomt. Det blir neppe noe folkekrav, selv om vi altså i dag begynte med det opplyste badet i Levanger. Men for den interesse det måtte ha: På trøndersk kan det ikke hete annet enn «kolles bil ska du kjøp?» og «kolles klea trøng du når de bli kaillar?»