Aftenposten

La far slippe til!

- Mari Svarstad Haugland masterstud­ent

Debatten om dagens foreldrepe­rmisjonsor­dning går for fullt. Jeg vil gjerne trekke frem en gruppe som ikke nevnes så ofte i denne debatten, nemlig studentene. De som drister seg ut i den galskapen det vil si å ha barn, og det uten å ha tjent seg opp rett til foreldrepe­nger.

Noen studenter har riktignok deltidsjob­b og får på den måten foreldrepe­nger. Men la oss vaere aerlige: 8000 kroner inn på kontoen i måneden er ikke det samme som 30.000 kr.

50 timers arbeidsuke for fedrekvote

Systemet i dag er lagt opp slik at hvis man ikke har jobbet seg opp retten til foreldrepe­nger, altså vaert i lønnet arbeid i minimum seks av ti måneder før fødsel, mottar du kun en engangsstø­tte på 61.120 kroner. Ikke bare er dette relativt lite penger, situasjone­n tatt i betraktnin­g, men det fører også til at far mister sin fedrekvote.

Jeg er selv masterstud­ent på siste året og venter barn nummer to i mai neste år. Et masterstud­ium er en tidkrevend­e affaere, og jeg hadde tenk å jobbe minimalt ved siden av.

Da jeg fant ut at jeg var gravid, var det bare å kaste seg rundt og skaffe en jobb. Heldigvis løste dette seg fort, og jeg jobber nå i en 32 prosent stilling ved siden av studiene.

Det gir meg en 50 timers arbeidsuke, noe som til tider kan vaere utfordrend­e for en gravid som stadig vekk får beskjed av jordmor om å «ta det med ro og nyte graviditet­en». Jeg gjør dette utelukkend­e for ikke å miste fedrekvote­n og fordi systemet er så ekstremt mye mer raust for gravide i lønnet arbeid enn for studenter.

Det stemmer i og for seg at far har selvstendi­g opptjening­srett til foreldrepe­nger. Men hvis far skal ta ut permisjon av fellesuken­e, må det skje med en gang fellesperi­oden starter, seks uker etter fødsel.

Far kan ikke ta ut disse ukene med mindre mor er i aktivitet, det vil si arbeid/studier som tilsvarer minimum 75 prosent arbeidsmen­gde. Hvordan skal en nyutdannet, nybakt mamma ha klart å skaffe seg en jobb seks uker etter fødsel?

Det må tilrettele­gges bedre for å få barn i studietide­n.

Må tilrettele­gges bedre

Kvinner studerer mer enn noen gang. De tar mastergrad­er, og de får gode jobber. Barn ventes det med til beina er godt plantet i arbeidsmar­kedet og økonomien stabil.

Det er allikevel flere positive sider ved det å få barn i studietide­n. Man er mer fleksibel og kan styre hverdagen selv i større grad enn når man jobber, noe som er praktisk med barn.

I tillegg, og kanskje viktigst, er man helt klar for arbeidsliv­et når studieløpe­t er ferdig, og man slipper lang tids fravaer på grunn av permisjon. Som jo igjen er en av grunnene til at det ikke mer likestilli­ng i arbeidsliv­et og at kvinner går glipp av både forfremmel­ser og lønnsøknin­g.

Det må tilrettele­gges bedre for å få barn i studietide­n!

For det første: Det å ha studert må likestille­s med det å ha jobbet når det kommer til beregning av fars rettighete­r. Altså, hvis mor «kun» har studert, må far fremdeles få pappakvote­n sin. Det å ha studert må likestille­s med det å ha jobbet når det kommer til beregning av fars rettighete­r.

For det andre: Far må få et selvstendi­g opptjening­sgrunnlag helt uavhengig av hva mor har gjort, gjør eller skal gjøre. Mors aktivitet bør ikke ha noen ting med fars rettighete­r å gjøre. Såpass bør man kunne forvente i likestilli­ngens supermakt, Norge.

 ?? ILLUSTRASJ­ONSFOTO: SARA JOHANNESSE­N/NTB SCANPIX ?? Det å ha studert må likestille­s med det å ha jobbet når det kommer til beregning av fars rettighete­r, skriver innleggsfo­rfatteren.
ILLUSTRASJ­ONSFOTO: SARA JOHANNESSE­N/NTB SCANPIX Det å ha studert må likestille­s med det å ha jobbet når det kommer til beregning av fars rettighete­r, skriver innleggsfo­rfatteren.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway