La far slippe til!
Debatten om dagens foreldrepermisjonsordning går for fullt. Jeg vil gjerne trekke frem en gruppe som ikke nevnes så ofte i denne debatten, nemlig studentene. De som drister seg ut i den galskapen det vil si å ha barn, og det uten å ha tjent seg opp rett til foreldrepenger.
Noen studenter har riktignok deltidsjobb og får på den måten foreldrepenger. Men la oss vaere aerlige: 8000 kroner inn på kontoen i måneden er ikke det samme som 30.000 kr.
50 timers arbeidsuke for fedrekvote
Systemet i dag er lagt opp slik at hvis man ikke har jobbet seg opp retten til foreldrepenger, altså vaert i lønnet arbeid i minimum seks av ti måneder før fødsel, mottar du kun en engangsstøtte på 61.120 kroner. Ikke bare er dette relativt lite penger, situasjonen tatt i betraktning, men det fører også til at far mister sin fedrekvote.
Jeg er selv masterstudent på siste året og venter barn nummer to i mai neste år. Et masterstudium er en tidkrevende affaere, og jeg hadde tenk å jobbe minimalt ved siden av.
Da jeg fant ut at jeg var gravid, var det bare å kaste seg rundt og skaffe en jobb. Heldigvis løste dette seg fort, og jeg jobber nå i en 32 prosent stilling ved siden av studiene.
Det gir meg en 50 timers arbeidsuke, noe som til tider kan vaere utfordrende for en gravid som stadig vekk får beskjed av jordmor om å «ta det med ro og nyte graviditeten». Jeg gjør dette utelukkende for ikke å miste fedrekvoten og fordi systemet er så ekstremt mye mer raust for gravide i lønnet arbeid enn for studenter.
Det stemmer i og for seg at far har selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger. Men hvis far skal ta ut permisjon av fellesukene, må det skje med en gang fellesperioden starter, seks uker etter fødsel.
Far kan ikke ta ut disse ukene med mindre mor er i aktivitet, det vil si arbeid/studier som tilsvarer minimum 75 prosent arbeidsmengde. Hvordan skal en nyutdannet, nybakt mamma ha klart å skaffe seg en jobb seks uker etter fødsel?
Det må tilrettelegges bedre for å få barn i studietiden.
Må tilrettelegges bedre
Kvinner studerer mer enn noen gang. De tar mastergrader, og de får gode jobber. Barn ventes det med til beina er godt plantet i arbeidsmarkedet og økonomien stabil.
Det er allikevel flere positive sider ved det å få barn i studietiden. Man er mer fleksibel og kan styre hverdagen selv i større grad enn når man jobber, noe som er praktisk med barn.
I tillegg, og kanskje viktigst, er man helt klar for arbeidslivet når studieløpet er ferdig, og man slipper lang tids fravaer på grunn av permisjon. Som jo igjen er en av grunnene til at det ikke mer likestilling i arbeidslivet og at kvinner går glipp av både forfremmelser og lønnsøkning.
Det må tilrettelegges bedre for å få barn i studietiden!
For det første: Det å ha studert må likestilles med det å ha jobbet når det kommer til beregning av fars rettigheter. Altså, hvis mor «kun» har studert, må far fremdeles få pappakvoten sin. Det å ha studert må likestilles med det å ha jobbet når det kommer til beregning av fars rettigheter.
For det andre: Far må få et selvstendig opptjeningsgrunnlag helt uavhengig av hva mor har gjort, gjør eller skal gjøre. Mors aktivitet bør ikke ha noen ting med fars rettigheter å gjøre. Såpass bør man kunne forvente i likestillingens supermakt, Norge.