Det er nesten utenkelig at politiet i Oslo fortsatt ikke er bevaepnet
I Norge er debatten om bevaepning av politiet knyttet til nostalgi og stolthet, og det hindrer dessverre våre folkevalgte i å ta de kloke, sikkerhetsmessige beslutningene.
Det er riktig at vi har klart oss godt uten et bevaepnet politi så langt hukommelsen rekker og at det har vaert flere vådeskudd enn utførte skudd mot gjerningspersoner i løpet av år. Men hvor er det blitt av førevar-prinsippet? Eller kanskje prinsippet aldri har eksistert i det hele tatt?
Vi husker vel alle hvordan sikkerheten på alle verdens flyplasser forandret seg etter 9/11? Og ikke minst hvordan ethvert land nå forsøker å stenge handlegater for store kjøretøy, etter alle terrorangrepene hvor lastebiler blir tatt i bruk for å kjøre flest mulig ned?
Det er tydelig at vi mennesker har en tendens til å fortrenge virkeligheten og klamre oss fast til de prinsippene som har fungert så lenge. Men hva skjer hvis en terrorist skyter mot en folkemengde med et automatvåpen, og politiet står der maktesløse fordi våpenet deres ligger i bilen, altfor langt unna?
Flere ville blitt skutt og drept, og alle ville i likhet med mediene spekulert i hva som hadde skjedd hvis en av dem i operativ ledelse, i folkemengden, hadde båret våpen.
Derfor er det på tide at politikerne legger stoltheten sin til side, og lar de som utfører trusselvurderingene avgjøre hvor vidt politiet skal bevaepnes. Det betyr ikke at vi trenger en generell bevaepning av politiet landet rundt, slik at en kommune som Utsira i Rogaland, med bare 200 innbyggere, er nødt til å møte på bevaepnet politi daglig. Men i en by som Oslo, hvor det er vanskelig å ha en oversikt over folks holdninger og adferd, er det nesten utenkelig at politiet fortsatt ikke er bevaepnet. Derfor er det bra at justisministeren har startet et arbeid med å gjøre endringer i politiloven, slik at man kan innføre punktbevaepning raskere enn dagens regler åpner for, også av permanent karakter.