Skatteflukt krever tett internasjonalt samarbeid
DET ER LOVLIG å minimere skatt. Det er ikke ulovlig å organisere seg bort fra skatt. Hovedpoenget med Paradise Papers er da heller ikke å løfte frem ulovligheter og kriminalitet – selv om vi vet at flere av skatteparadisene også gjør det lettere å lure unna skatt. Hensikten er å vise frem hvordan lovlige strukturer er et problem for land som tar mål av seg til å bygge gode samfunn.
Dilemmaene er der. Norge vet bedre enn de fleste land at skatt er fundamentalt for statens inntekter, og dermed for omfanget av velferdstilbudet staten kan tilby innbyggerne. Men vi vet også at skattenivå er en krevende balanse. Det kan ikke vaere for høyt, fordi det påvirker arbeidsinnsats og vilje til å investere i verdiskapende virksomhet og ta risiko. Staten skal heller ikke ta inn mer i skatt enn det som er nødvendig for å drifte oppgavene vi er politisk enige om at staten skal levere. Innbyggernes vilje til å akseptere nivået vil avhenge av tillit til at pengene går der de skal, og ikke i lommene til skatteinnkreveren. Og det vil avhenge av en opplevelse av at skattebyrden er noenlunde likt fordelt og at uttellingen kommer i form av tjenester i andre enden.
HVIS VANLIGE SKATTEBETALERE opplever at for mange slipper unna byrden, og de må betale tilsvarende mer, undergraver det oppslutningen om systemet. Når Aftenposten beregner at skatteplanlegging tilsvarer en skatteinntekt på 23 milliarder kroner i året, gjøres ikke det med et ønske om at staten skal bruke 23 milliarder mer. Men det er en antydning om at skattegrunnlaget kunne vaert større. Det kunne gjort byrden lettere for alle skattebetalere, det kunne bidratt til mer rettferdig konkurranse mellom bedrifter, og det ville styrket skattesystemets troverdighet. Så er det åpenbart at en del av inntektene som her beregnes som skattbare, ikke ville eksistert uten mulighetene for å drive globalt, med alt det fører med seg. Men det er en illustrasjon av muligheter hvis inntekt og overskudd i større grad knyttes til landet de skapes i.
DET ER KREVENDE, og det krever et tett internasjonalt samarbeid. Enkeltland av normal størrelse vil ha liten mulighet til å endre på noe av dette ensidig. OECD og EU jobber bedre med dette, og det finnes lyspunkter. En stats mulighet for innsyn i egne borgeres inntekter og plasseringer i andre land er blitt styrket. Erkjennelsen av at skatt må knyttes til landet der pengene tjenes, brer seg. Stadig nye land slutter seg til OECDs prosjekt Base Erosion and Profit Shifting (BEPS). Norge er en selvsagt deltager, men Regjeringen må gjerne synliggjøre engasjementet mot aggressiv skatteplanlegging enda tydeligere.