44 oslobarn møtte ikke til skolestart i høst
Nesten tre måneder etter første skoledag er 44 barn – de fleste av dem er førsteklassinger – fortsatt borte.
Smårollinger som i høst skulle hatt sin aller første skoledag i Oslo, møtte aldri opp, til tross for at de ikke hadde gyldig fravaer. 37 av de 44 barna som ikke møtte, var førsteklassinger.
Antall barn som forsvinner, er nesten halvert på fem år. Utdanningsetaten i Oslo mener at disse barna – omtrent likt fordelt på jenter og gutter – oppholder seg i utlandet. Men etaten vet egentlig lite om hva som er skjedd med dem.
Ingen foresatte er foreløpig politianmeldt.
– Vi er maktesløse i mange situasjoner. Norsk lov gjelder ikke i utlandet, og det ikke forbudt for foreldre å ta med barna sine til utlandet, sier Margaret Westgaard, avdelingsdirektør i Utdanningsetaten.
Skolene leter etter barna
Barna som ikke dukket opp, var folkeregistrert i Oslo 1. november i fjor. Mange av førsteklassingene har ikke vaert på innskrivning. Når et barn ikke dukker opp, undersøker skolen i naermiljøet, sosiale medier, blant venner og slektninger.
– Skolene bruker mye tid og ressurser på å spore opp barna, men vi har ikke endelig fått avklart hvor disse barna oppholder seg, selv om det er svaert sannsynlig at de har dratt til utlandet. Vi oppnår ikke kontakt med foresatte, sier hun.
Ifølge regelverket skal skolen, hvis den ikke oppnår kontakt med foresatte/eleven etter tre dager, innen en uke gjennomføre tiltak for å avdekke elevens oppholdssted. Hvis skolen ikke klarer det, skal skolen oversende saken til Utdanningsetaten for videre undersøkelse og eventuell politianmeldelse.
– Hvorfor er ingen foresatte anmeldt?
– Fordi de sannsynligvis oppholder seg i utlandet, og det er ikke forbudt å ta med barnet sitt til landet. Politianmeldelse vurderes hvis vi finner barnet i Norge og det viser seg at foresatte holder barnet borte fra opplaering, sier Westgaard.
For norske statsborgere
Hvert år kartlegges ca. 800 nyankomne skolebarn fra 3.–10. klasse ved Språksenteret for intensiv språkopplaering i Oslo-skolen. Her vurderes deres videre opplaering.
– Endel av barna vi kartlegger, er norske statsborgere, sier Anne Myhrvold, rektor ved Språksenteret.
64 av 417 kartlagte elever i år er norske statsborgere. Noen av dem er født i Norge, 37 er gutter og 27 er jenter. Disse barna har i all hovedsak somalisktalende, arabisktalende eller urdutalende bakgrunn.
Hun sier at mange åpenbart har fått god, adekvat utdanning i utlandet, mens andre har fått fragmentert, lite eller ingen utdanning. Noen henter raskt opp det norske språket, de snakker godt engelsk, mens andre hverken kan lese eller skrive.
Enkelte har traumer
– Noen kommer kanskje direkte fra London, Kenya eller fra en koranskole i foreldrenes hjemland. Enkelte har traumer bak seg som gjør det vanskelig for dem å vaere mottagelig for skolefaglig laerling.
Myhrvold sier at de fleste foreldre tar gode valg for barna sine, men at enkelte – kanskje i fortvilelse, men i god mening – tar ukvalifiserte valg som kan få store konsekvenser for barnas liv.
– Jo eldre barna er når de kommer tilbake fra utlandet, jo større utfordringer kan det vaere å ta igjen tapt utdanning og norske språkferdigheter.
– Men alle har en sjanse til å lykkes, understreker Myhrvold.