WWF vil stanse ulvejakt før kvoten er full
Det er «fryktelig mye» beitedyr og «fryktelig få» ulver i Norge, fremholdt WWFs advokat da Oslo tingrett behandlet et krav om å stanse ulvejakten.
Fem ulv er skutt av en kvote på 12. Miljøvernere vil redde de siste syv.
– Vi er vel alle kjent med at ulvepolitikken skaper motsetninger og politisk uenighet, oppsummerte advokat Elisabeth Stenwig da hun på vegne av Klimaog miljødepartementet argumenterte for felling av 12 ulver utenfor ulvesonen i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark.
Jakten er allerede i gang. Fem dyr er skutt så langt. WWF Verdens naturfond har saksøkt staten med krav om umiddelbar stans i jakten på de syv ulvene som gjenstår.
Bistår staten
Total kvote for årets jakt er 50 ulver. 26 av disse kan felles utenfor ulvesonene. Fordelingen av de inntil 24 som skal tas ut inne i sonene, kommer det vedtak om fra Klima- og miljødepartementet før denne jakten starter 1. januar.
WWFs hovedkrav er en rettslig gjennomgang av hele den norske ulveforvaltningen. Det blir tema i en senere rettsforhandling.
– Hele denne saken koker ned til at WWF vil at ulven skal ha forrang, mens vi mener at matproduksjonen skal ha forrang, sier styremedlem og rovviltansvarlig i Norges Bondelag, Einar Frogner til NTB.
Bondelaget er en av flere organisasjoner som yter bistand til staten, sammen med blant andre Norges Skogeierforbund og Norges Jeger- og Fiskerforbund.
– Ikke faglig vurdert
WWFs prosessfullmektig, Carl Philip Funder Fleischer, argumenterte i tingretten i går med at den norske ulvebestanden er så kritisk lav at selv et lite uttak vil sette bestandens evne til å overleve i fare.
Dessuten er det ingen som vet hvor lav bestanden kan vaere før det blir kritisk, hevdet han.
– Bestandsmålet er resultatet av et politisk kompromiss. Det finnes ikke faglige vurderinger. Dermed sitter man igjen med synsing, sier WWFs generalsekretaer Nina Jensen til NTB.
Fleischer mener at det enkle – og samtidig svaert vanskelige spørsmålet – er hvor mange ulver man kan skyte før det i praksis innebaerer en utrydding av ulven i Norge.
Uvissheten tilsier at et føre varprinsipp legges til grunn, mener han. Eller mer billedlig formulert: – Skal du balansere på en knivsegg, så må du i hvert fall vite hvor den er.
Ulvesaken foregår i skyggen av oljesøksmålet, som også startet i Oslo tingrett i går. I begge saker legger miljøorganisasjonene Grunnlovens paragraf 112 til grunn for sine argumenter. I ulvesaken handler det i tillegg om naturmangfoldsloven og Bernkonvensjonen.
Ifølge Fleischer må man må akseptere en viss skade på beitedyrene.
– Det er fryktelig mye beitedyr og fryktelig lite ulv i Norge. Slipper du to millioner sau på beite, dør i underkant av 100.000. I underkant av 1,3 prosent av dette tas av ulv. Det er forferdelig lite, og ikke nok til at man kan drive forvaltning på dette nivået, sa han.
– Uanstendig
Einar Frogner fra Bondelaget an- ser søksmålet fra WWF som et desperat forsøk på å skaffe ekstra oppmerksomhet om et følsomt tema.
– Får de gjennomslag, vil det bli dramatiske konsekvenser for matproduksjonen, sier han.
Frogner er opprørt over WWFs argumenter om at ulven gjør liten skade, sammenlignet med hvor mange sauer som totalt blir borte i løpet av en beitesesong.
– Det er en uanstendig bruk av statistikk. Når ulven først slår til, gjør han rent bord. To ulver drepte 800–900 sauer i en besetning i fjor, for eksempel. For den som rammes av slikt, er det økonomisk dramatisk og en følelsesmessig stor påkjenning, sier han.