Ulmende krefter under øyparadiset Santorini
Få steder i verden gjør seg bedre på bilder enn Santorini – med sin magiske solnedgang. Men det ulmer under overflaten.
Det greske øyparadiset i Egeerhavet skjuler en hemmelighet.
Mens kjendiser og turister strømmer til ferieparadiset for å la seg kjaertegne av sol og saltvann, for å ta bilder av solnedgangen og slappe av med et glass lokalprodusert vin, så bobler det under lavasteinen.
Santorini er spektakulaert. Blått hav som glir over i himmel langt borte i horisonten, hvite bygninger med de karakteristiske blå takene, stupbratte fjellsider, svarte lavastrender. Alt er levninger av et vulkansk krater som for 3600 år siden var sentrum for et voldsomt vulkanutbrudd som naer utryddet hele øya og sendte en sivilisasjon på havet.
Vil få nytt utbrudd
I bronsealderen var Santorini én øy. Men etter vulkanutbruddet tilintetgjorde en over ti meter høy tsunamibølge både sivilisasjoner og bosettinger på de naerliggende øygruppene, og Santorini havnet under vann.
– Utbruddet var det kraftigste vi kjenner fra vulkanens 180.000 år lange historie. En stor del av øya ble blåst bort (og etterlot seg et bueformet krater som kalles en «kaldera»). Aske ble avsatt så langt unna som Svartehavet. De østlige delene av Kreta ble dekket med 15 centimeter vulkansk aske. Utbruddet er kjent som det «minoiske utbruddet» og kan ha bidratt til at den minoiske kulturen til slutt forsvant.
Det forteller forsker i geologi ved Senter for jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo, Henrik H. Svensen.
Han sier at vulkanen defineres som aktiv. Det betyr at det kommer et nytt utbrudd.
– Men vi vet ikke når det vil skje. Det siste utbruddet, som fant sted i 1950, var relativt lite. Det var tegn til uro under vulkanen i 2012, men uten utbrudd.
– Det bor mange folk på øya, så de vil nok merke uvanlig aktivitet. Jeg har registeret at fagfolk mener at Hellas ikke har god nok oppfølging av vulkaner sammenlignet med for eksempel Italia.
I verste fall kan et nytt utbrudd bety slutten på ferieparadiset Santorini.
Santorini er ikke alene om å vaere vulkanutsatt. Forsker Henrik H. Svensen peker på Napoli som et annet reisemål som kan få kjenne på vulkanens vrede.
Der ligger vulkanen Vesuv tett på, i tillegg det som omtales som supervulkanen «Campi Flegrei», som på italiensk betyr brennende sletter.
Nordmenn elsker Santorini
I dag består Santorini av en bueformet hovedøy, og noen mindre øyer som rammer inn vulkankrateret. Øya i midten er restene av selve vulkanen.
Selv om vulkanspådommene er dystre, går livet sin gang. Turisme er Santorinis viktigste industri.
Mer enn to millioner turister besøker Santorini hvert år. Den greske øya er en del av øykjeden Kykladene, og er så populaer at lokale myndigheter ser seg nødt til å begrense antall fergepassasjerer til 8000 om dagen i høysesongen.
Flyplassen ligger på østsiden av øya, og nyter du late dager på en solseng for eksempel i Kamari, her strendene slynger seg langs hele øya, må du vaere forberedt på at idyllen med jevne mellomrom brytes av fly som lander i et relativt høyt tempo. Både rutefly og charterfly. Også fra Norge.
Økte mest
Reiseoperatøren Apollo forteller at de årlig sender rundt 10.500 nordmenn til Kykladene. Flesteparten av disse besøker Santorini.
– Da sommersalget virkelig kom i gang på nyåret i fjor, var Santorini faktisk det reisemålet med høyest salgsøkning sammenlignet med samme tid året før. Spektakulaere solnedganger, kvalitetshoteller, dramatisk natur og ikke minst betegnelsen som et av Europas vakreste og mest romantiske reisemål bidrar til å gjøre Santorini så populaert, sier PR- og kommunikasjonssjef Beatriz Rivera.
– Tallet på gjester har holdt seg stabilt de siste åtte årene. Etterspørselen har økt, men flyplassen er liten og har dessverre ikke har kapasitet til å ta imot flere.
Reiseoperatøren Tui har først nå startet med reiser til Santorini og har derfor ingen tall å vise til. Men «det lover godt», opplyser selskapet.
Avinors tall forteller at nesten 20.000 reiste direkte til Santorini fra Oslo Lufthavn i 2015. I fjor var tallet på 16.574. Så langt i år (til og med august) har drøyt 15.000 passasjerer fløyet til Santorini. Charterturer utgjør rundt 40 prosent, opplyser Lasse A. Vangstein, kommunikasjonsrådgiver i Avinor ved Oslo Lufthavn.
I tillegg kommer mange sjøveien med ferge.
Mange forbinder Santorini med dyre luksusferier i flotte omgivelser.
I høysesongen kan man faktisk svi av 200.000 kroner for en ukes opphold i en av de mange luksusleilighetene. Da med eget svømmebasseng, balkong med panoramautsikt til solnedgangen, på øyas vestside, full oppvartning og den luksus man får for den prisen.
De flotteste overnattingsstedene ligger i Oia eller hovedstaden Fira. Dette er også de mest populaere områdene, nettopp fordi solen går ned på denne siden.
Men man kan også fint finne overnatting for mer normale budsjetter.
Noe for enhver
Er man tidlig ute eller ikke må omgi seg med all verdens luksus, kommer man fint under 10.000 kroner i boutgifter for en ukes opphold for to personer.
Selv om det er relativt små forhold på den tettpakkede øya, er det flere steder å bo.
I hovedstaden Fira, med shoppingmuligheter og restauranter og yrende liv på kveldene, eller i Oia – hvor turistene kommer strømmende når det naermer seg solnedgang. Eller Kamari.
Kamari ligger på østsiden, ikke langt fra flyplassen. Med en lang strandpromenade omgitt av restauranter. Og solsenger langs strandkanten så langt øyet ser.
Ofte kan det vaere fint å komme seg vekk fra både turister og mas.
Da kan en middag på toppen av Fjellbyen Pyrgos vaere et alternativ. 10 minutters gange opp smale gater er verdt innsatsen når du setter deg til bords på fiskerestauranten Botargo.