Ul­men­de kref­ter un­der øy­pa­ra­di­set San­to­ri­ni

Aftenposten - - Reise Hellas - tekst Kje­til Flyg­ind

Få ste­der i ver­den gjør seg bed­re på bil­der enn San­to­ri­ni – med sin ma­gis­ke sol­ned­gang. Men det ul­mer un­der over­fla­ten.

Det gres­ke øy­pa­ra­di­set i Ege­er­ha­vet skju­ler en hem­me­lig­het.

Mens kjen­di­ser og tu­ris­ter strøm­mer til fe­rie­pa­ra­di­set for å la seg kja­er­teg­ne av sol og salt­vann, for å ta bil­der av sol­ned­gan­gen og slap­pe av med et glass lo­kal­pro­du­sert vin, så bob­ler det un­der lavastei­nen.

San­to­ri­ni er spek­ta­ku­la­ert. Blått hav som glir over i him­mel langt borte i ho­ri­son­ten, hvi­te byg­nin­ger med de ka­rak­te­ris­tis­ke blå ta­ke­ne, stup­brat­te fjell­si­der, svar­te lavast­ren­der. Alt er lev­nin­ger av et vul­kansk kra­ter som for 3600 år si­den var sen­trum for et vold­somt vul­kan­ut­brudd som na­er ut­ryd­det hele øya og send­te en si­vi­li­sa­sjon på ha­vet.

Vil få nytt ut­brudd

I bronse­al­de­ren var San­to­ri­ni én øy. Men etter vul­kan­ut­brud­det til­in­tet­gjor­de en over ti me­ter høy tsu­na­mi­bøl­ge både si­vi­li­sa­sjo­ner og bo­set­tin­ger på de na­er­lig­gen­de øy­grup­pe­ne, og San­to­ri­ni hav­net un­der vann.

– Ut­brud­det var det kraf­tigs­te vi kjen­ner fra vul­ka­nens 180.000 år lan­ge his­to­rie. En stor del av øya ble blåst bort (og etter­lot seg et bue­for­met kra­ter som kal­les en «kal­de­ra»). As­ke ble av­satt så langt unna som Svarte­ha­vet. De øst­li­ge de­le­ne av Kre­ta ble dek­ket med 15 centi­me­ter vul­kansk as­ke. Ut­brud­det er kjent som det «mi­no­is­ke ut­brud­det» og kan ha bi­dratt til at den mi­no­is­ke kul­tu­ren til slutt for­svant.

Det for­tel­ler fors­ker i geo­lo­gi ved Sen­ter for jor­dens ut­vik­ling og dy­na­mikk ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, Hen­rik H. Sven­sen.

Han sier at vul­ka­nen de­fi­ne­res som ak­tiv. Det be­tyr at det kom­mer et nytt ut­brudd.

– Men vi vet ikke når det vil skje. Det sis­te ut­brud­det, som fant sted i 1950, var re­la­tivt lite. Det var tegn til uro un­der vul­ka­nen i 2012, men uten ut­brudd.

– Det bor man­ge folk på øya, så de vil nok mer­ke uvan­lig ak­ti­vi­tet. Jeg har re­gis­te­ret at fag­folk me­ner at Hel­las ikke har god nok opp­føl­ging av vul­ka­ner sam­men­lig­net med for ek­sem­pel Ita­lia.

I ver­ste fall kan et nytt ut­brudd bety slut­ten på fe­rie­pa­ra­di­set San­to­ri­ni.

San­to­ri­ni er ikke alene om å va­ere vul­kan­ut­satt. Fors­ker Hen­rik H. Sven­sen pe­ker på Na­po­li som et an­net reise­mål som kan få kjen­ne på vul­ka­nens vre­de.

Der lig­ger vul­ka­nen Ve­suv tett på, i til­legg det som om­ta­les som su­per­vul­ka­nen «Cam­pi Fle­grei», som på ita­li­ensk be­tyr bren­nen­de slet­ter.

Nord­menn els­ker San­to­ri­ni

I dag be­står San­to­ri­ni av en bue­for­met ho­ved­øy, og no­en mind­re øyer som ram­mer inn vul­kank­ra­te­ret. Øya i midt­en er res­te­ne av sel­ve vul­ka­nen.

Selv om vul­kan­spå­dom­me­ne er dyst­re, går li­vet sin gang. Tu­ris­me er San­to­ri­nis vik­tigs­te in­du­stri.

Mer enn to mil­lio­ner tu­ris­ter be­sø­ker San­to­ri­ni hvert år. Den gres­ke øya er en del av øy­kje­den Kyk­la­de­ne, og er så po­pu­la­er at lo­ka­le myn­dig­he­ter ser seg nødt til å be­gren­se an­tall ferge­pas­sa­sje­rer til 8000 om da­gen i høy­se­son­gen.

Fly­plas­sen lig­ger på øst­si­den av øya, og ny­ter du late da­ger på en sol­seng for ek­sem­pel i Ka­ma­ri, her stren­de­ne slyn­ger seg langs hele øya, må du va­ere for­be­redt på at idyl­len med jev­ne mel­lom­rom bry­tes av fly som lan­der i et re­la­tivt høyt tem­po. Både rute­fly og char­ter­fly. Også fra Nor­ge.

Økte mest

Reise­ope­ra­tø­ren Apol­lo for­tel­ler at de år­lig sen­der rundt 10.500 nord­menn til Kyk­la­de­ne. Fleste­par­ten av dis­se be­sø­ker San­to­ri­ni.

– Da som­mer­sal­get vir­ke­lig kom i gang på ny­året i fjor, var San­to­ri­ni fak­tisk det reise­må­let med høy­est salgs­øk­ning sam­men­lig­net med sam­me tid året før. Spek­ta­ku­la­ere sol­ned­gan­ger, kva­li­tets­ho­tel­ler, dra­ma­tisk na­tur og ikke minst be­teg­nel­sen som et av Euro­pas vak­res­te og mest ro­man­tis­ke reise­mål bi­drar til å gjø­re San­to­ri­ni så po­pu­la­ert, sier PR- og kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Bea­triz Ri­vera.

– Tal­let på gjes­ter har holdt seg sta­bilt de sis­te åtte åre­ne. Etter­spør­se­len har økt, men fly­plas­sen er li­ten og har dess­ver­re ikke har ka­pa­si­tet til å ta imot fle­re.

Reise­ope­ra­tø­ren Tui har først nå star­tet med rei­ser til San­to­ri­ni og har der­for in­gen tall å vise til. Men «det lo­ver godt», opp­ly­ser sel­ska­pet.

Avi­nors tall for­tel­ler at nes­ten 20.000 reis­te di­rek­te til San­to­ri­ni fra Oslo Luft­havn i 2015. I fjor var tal­let på 16.574. Så langt i år (til og med au­gust) har drøyt 15.000 pas­sa­sje­rer fløy­et til San­to­ri­ni. Char­ter­tu­rer ut­gjør rundt 40 pro­sent, opp­ly­ser Lasse A. Vangstein, kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver i Avi­nor ved Oslo Luft­havn.

I til­legg kom­mer man­ge sjø­vei­en med fer­ge.

Man­ge for­bin­der San­to­ri­ni med dyre luk­sus­fe­rier i flot­te om­gi­vel­ser.

I høy­se­son­gen kan man fak­tisk svi av 200.000 kro­ner for en ukes opp­hold i en av de man­ge luk­sus­lei­lig­he­te­ne. Da med eget svømme­bas­seng, bal­kong med pa­no­rama­ut­sikt til sol­ned­gan­gen, på øyas vest­side, full opp­vart­ning og den luk­sus man får for den pri­sen.

De flot­tes­te over­nat­tings­ste­de­ne lig­ger i Oia el­ler ho­ved­sta­den Fi­ra. Det­te er også de mest po­pu­la­ere om­rå­de­ne, nett­opp for­di so­len går ned på den­ne si­den.

Men man kan også fint fin­ne over­nat­ting for mer nor­ma­le bud­sjet­ter.

Noe for en­hver

Er man tid­lig ute el­ler ikke må om­gi seg med all ver­dens luk­sus, kom­mer man fint un­der 10.000 kro­ner i bo­ut­gif­ter for en ukes opp­hold for to per­soner.

Selv om det er re­la­tivt små for­hold på den tett­pak­ke­de øya, er det fle­re ste­der å bo.

I ho­ved­sta­den Fi­ra, med shop­ping­mu­lig­he­ter og res­tau­ran­ter og yren­de liv på kvel­de­ne, el­ler i Oia – hvor tu­ris­te­ne kom­mer strøm­men­de når det na­er­mer seg sol­ned­gang. El­ler Ka­ma­ri.

Ka­ma­ri lig­ger på øst­si­den, ikke langt fra fly­plas­sen. Med en lang strand­pro­me­na­de om­gitt av res­tau­ran­ter. Og sol­sen­ger langs strand­kan­ten så langt øyet ser.

Ofte kan det va­ere fint å kom­me seg vekk fra både tu­ris­ter og mas.

Da kan en mid­dag på top­pen av Fjell­byen Pyr­gos va­ere et al­ter­na­tiv. 10 mi­nut­ters gan­ge opp sma­le ga­ter er verdt inn­sat­sen når du set­ter deg til bords på fiske­res­tau­ran­ten Bo­t­ar­go.

FOTO: SOFIA HOLMLUND

På dag­tid er det sol, bad og strand­kos som gjel­der. På kvel­den inn­tar tu­ris­te­ne

res­tau­ran­te­ne og ba­re­ne. San­to­ri­nis be­byg­gel­se pry­der utal­li­ge post­kort og Insta­gr­am­bil­der, men in­gen mo­ti­ver slår sol­ned­gan­gen.

FOTO: SHUTTERSTOCK, NTB SCANPIX

Egen lei­lig­het med eget bas­seng. Det får du om du be­ta­ler nok. Ut­sik­ten er slå­en­de vak­ker og det er lite å ut­set­te

på over­nat­tings­ste­de­ne her.

FOTO: SOFIA HOLMLUND

Bak et lite kirke­tårn på idyl­lis­ke San­to­ri­ni ses res­te­ne av vul­ka­nen på øya. Det er ven­tet at vul­ka­nen får et nytt ut­brudd. Men når er det in­gen som vet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.