Gerd Kjaer

Gerd Kjaer døde 1. november på Diakonhjemmet Sykehus etter lengre tids sykdom, 74 år gammel. Hun vokste opp i Brunlanes utenfor Larvik. Hun var først elev ved Tanum folkeskole, mens examen artium ble avlagt på Larvik Gymnas.

Som ung markerte Gerd seg som et engasjert menneske med omsorg for barn og unge og for fremtidige slekter. Hun deltok ivrig i den første Påskemarsjen mot atomvåpen fra Tønsberg til Oslo i 1963. Engasjementet tok hun med seg som student i Oslo, hvor hun ved siden av studiene arbeidet i en Amnestygruppe og med fredsarbeid.

Som student ved Universitetet i Oslo var Gerd Kjaer opptatt av arbeid med barn. Hennes første jobb var som skolepsykolog i Drammen. I tre år hadde hun utdanningsstilling ved Barnepsykiatrisk Klinikk i Drammen (senere BUP), som i tillegg til klinisk arbeid inkluderte undervisning ved Nic Waals Institutt. Hun var saerlig opptatt av individualterapi med barn.

Midt på åttitallet startet hun egen praksis i Oslo som hun drev frem til hun pensjonerte seg. I hennes arbeid var kroppen viktig, og hun utdannet seg innen Eksistensiell Karakteranalyse og Pesso Boyden Psychomotor System. To faglige retninger som hun forente på en suveren måte.

Hun var en dedikert terapeut og kollega. Hun hadde et skarpt blikk og stor kjaerlighet for det skadede barnet i den voksne. Hun hadde en sjelden evne til frigjørende dialog både med klienter og kolleger.

Gerd var et menneske som trivdes best i private sammenhenger – en sann venn, omsorgsfull og vennlig, men også med klare meninger. Hun reagerte sterkt på inhuman behandling av barn og unge – både etnisk norske og flyktningbarn.

Hun hadde god kontakt med søsken og deres familier, stor glede av kontakten med nevø og niese og av å følge deres oppvekst og utvikling. Det gledet henne å få oppleve hvordan de som voksne møtte sine egne barn med kjaerlighet og respekt fra første stund.

Ved Gerd Kjaers bortgang sitter vi igjen med mange og gode minner om et spesielt menneske – og med sorg.