Andreas Slett­holm: Har miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne fest for­di de sak­sø­ker sta­ten, el­ler sak­sø­ker de sta­ten for å ha fest?

Aftenposten - - Forside - Andreas Slett­holm Kom­men­ta­tor

Har miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne fest for­di de sak­sø­ker sta­ten, el­ler sak­sø­ker de sta­ten for å ha fest?

«Vi står alt­så ved det sto­re vei­skil­let. Re­gje­rin­gen fort­set­ter å dele ut til­la­tel­ser, selv om de vet at det ikke er plass til ut­slip­pe­ne i ver­den».

Det hø­res ut som po­li­tikk, men det fore­går i retts­sal 250 i Oslo ting­rett.

Miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne Gre­en­peace og Na­tur og Ung­dom har sak­søkt sta­ten for å ha gitt olje­sel­ska­per lov til å lete i Ba­rents­ha­vet.

De­res ad­vo­kat Ca­thri­ne Ham­bro for­sø­ker å over­be­vi­se dom­mer Hugo Abel­seth om at be­slut­nin­gen er i strid med Grunn­lo­ven.

De na­er­mes­te da­ge­ne kom­mer hun til å for­tel­le hvor­dan ved­ta­ket var alt­for dår­lig ut­re­det, og de øko­no­mis­ke be­trakt­nin­ge­ne be­hef­tet med «ba­na­le feil».

Men ho­ved­ar­gu­men­tet er en­kelt: Ved­ta­ket leg­ger til ret­te for så mye ny glo­bal opp­var­ming at det er grunn­lovs­stri­dig.

Kos­te seg

Gre­en­peace-sjef Truls Gu­low­s­en så ut som han kos­te seg un­der­veis.

Da hans ad­vo­kat sam­men­lig­net sta­ten med en røy­ker som ikke kla­rer å kut­te røy­ken, klar­te han ikke la va­ere å trek­ke på smile­bån­det.

I det hele tatt in­ne­ba­erer klima­søks­må­let gans­ke hyg­ge­li­ge da­ger for miljø­be­ve­gel­sen.

Gre­en­peace og Na­tur og Ung­dom har dre­vet opp­var­ming i dage­vis. De ar­ran­ge­rer kunst­ner­dug­nad, film­vis­nin­ger, is­skulp­tur­av­dek­king, so­sia­le medi­er-kam­pan­je, podkas­ter og klubb­kvel­der.

Sal 250 var smekkfull tirs­dag, og en­da fle­re i den lan­ge køen uten­for Ting­hu­set ble av­vist.

For det er en retts­sak, ja­vel, men det er også en an­led­ning til yt­ter­li­ge­re opp­merk­som­het rundt kli­ma­kam­pen.

Hele retts­sa­ken og opp­leg­get rundt min­ner om en slags klima­fest.

Vil ikke va­ere med

Sta­tens mann, re­gje­rings­ad­vo­kat Fred­rik Se­jer­sted, grep fatt i nett­opp det­te da han fikk or­det.

«Det­te er en fore­stil­ling som sta­ten ikke vil va­ere med på,» sa Se­jer­sted mens han vif­tet med Gre­en­peaces opp­tryk­te fes­ti­val­pro­gram.

Han mer enn an­ty­det at show og po­li­tisk opp­merk­som­het var ho­ved­mo­ti­va­sjo­nen for hele søks­må­let.

Så ad­var­te han mot ame­ri­kans­ke til­stan­der, der en rek­ke po­li­tis­ke be­slut­nin­ger vur­de­res opp mot Grunn­lo­ven.

I tråd med Grunn­lo­ven

Men miljø­søks­mål er ikke spe­si­elt ame­ri­kansk, ei hel­ler unikt for Nor­ge.

Det er sna­re­re en glo­bal bøl­ge, der po­li­tis­ke ved­tak an­gri­pes for å va­ere i strid med grunn­leg­gen­de ju­ri­dis­ke for­plik­tel­ser. I no­en land når de frem, i and­re ikke.

Og ja, i Nor­ge kan det vir­ke frem­med å bru­ke ju­sen til så ty­de­lig po­li­tisk kamp. Men det er po­li­ti­ker­ne som har ved­tatt Grunn­lo­ven.

Den inne­hol­der både en klar mu­lig­het til å trek­ke sli­ke ved­tak for ret­ten, og en miljø­pa­ra­graf som for­plik­ter sta­ten til å job­be for «et mil­jø som sik­rer helsen» for in­di­vi­de­ne.

Også frem­ti­di­ge ge­ne­ra­sjo­ner skal ha sam­me rett, he­ter det vi­de­re.

Hva det­te egent­lig be­tyr i prak­sis, er hva sa­ken i ting­ret­ten står og fal­ler på.

Skjells­or­det «fri­retts­lig»

Miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ne­nes tolk­ning er «ut­pre­get fri­retts­lig», me­ner re­gje­rings­ad­vo­ka­ten.

Det er ment som et ju­ri­disk skjells­ord og be­tyr at det fin­nes få retts­kil­der som un­der­byg­ger at miljø­pa­ra­gra­fen kan tol­kes så vidt som miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne gjør.

Nå fin­nes det rik­tig­nok ikke et vell av kil­der som un­der­byg­ger and­re tolk­nin­ger hel­ler. Det er jo noe av det in­ter­es­san­te ved sa­ken.

Det er in­gen tid­li­ge­re dom­mer, in­gen til­hø­ren­de for­skrif­ter, og for­ar­bei­de­ne fra Stor­tin­get om miljø­pa­ra­gra­fen er så­pass lite ut­fyl­len­de at de ikke gir sa­er­lig vei­led­ning.

Men selv om miljø­ad­vo­ka­te­ne ar­gu­men­ter­te med at tvi­len må kom­me mil­jø­et til gode, er det strengt tatt opp til dem å over­be­vi­se om at Grunn­lo­ven fak­tisk er ment å ram­me og bør ram­me ved­ta­ket om olje­le­ting.

Uan­sett ut­fall vil sa­ken alt­så brin­ge stør­re klar­het i hva den- ne miljø­pa­ra­gra­fen i Grunn­lo­ven in­ne­ba­erer.

Så kan man spør­re seg om klima­ut­slipp er den rik­ti­ge sa­ken for å tes­te den­ne pa­ra­gra­fen.

Ut­slip­pe­ne skjer over hele ver­den hele ti­den, når vi flyr, kjø­rer bil el­ler dri­ver land­bruk, også de som even­tu­elt føl­ger av 23. kon­se­sjons­run­de.

For­bin­del­sen mel­lom miljø­ska­de og ved­ta­ket om å til­de­le lete­li­sen­ser er der­med in­di­rek­te.

Dom­mer Abel­seth pir­ket i nett­opp det­te da han spur­te om det had­de be­tyd­ning hvor­vidt lete­til­la­tel­se­ne fak­tisk vil­le ende med olje­ut­vin­ning – det kan jo hen­de olje­sel­ska­pe­ne ikke fin­ner fel­te­ne lønn­som­me, for ek­sem­pel.

Dom­me­ren fikk ikke et vel­dig klart svar.

Det­te er bare ett av man­ge hind­re miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ne­nes ad­vo­ka­ter må over­vin­ne i da­ge­ne som kom­mer for å vin­ne frem.

Men fest blir det nok uan­sett.

FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX

Lan­ge køer uten­for Oslo ting­rett idet klima­søks­må­let skal be­hand­les i Oslo ting­rett.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.