Aftenposten

Trumps Russland forbindels­er strekker seg 30 år tilbake i tid

Krisen rundt Trumps Russland-forbindels­er kan bli større enn Watergate, mener den prisbelønt­e The Guardian-journalist­en Luke Harding.

-

i Moskva. Men forbindels­ene til russiske kontakter utviklet seg til å bli mange og viktige, noe Harding dokumenter­er grundig i sin nye bok.

Kompromat og penger

Her er de viktigste konklusjon­ene i boken Sammensver­gelse, som utgis på ti språk i dag:

Trump har lett for å kritisere andre statsleder­e eller medarbeide­re, men han nekter å si noe stygt om Russland eller Putin – og han ser fortsatt ikke ut til å gå god for at Russland blandet seg inn i presidentv­alget i 2016.

Mye tyder på at Putin driver utpresning mot Trump, mener Harding. Helt siden turen i 1987 har russerne samlet inn informasjo­n om Trump, og han ble helt sikkert overvåket på sine reiser til Moskva. Denne kompromat-operasjone­n henger, ifølge Harding, som et lodd over Trump og hindrer ham i å kritisere Putin.

Putins fremste mål overfor USA er å fjerne sanksjonen­e mot Russland og å svekke amerikaner­nes globale hegemoni. Trump tjener Russlands sak på begge punkter.

Russiske milliardae­rer, ofte med forbindels­er til mafiaen, har flere ganger reddet Trump fra økonomisk ruin.

Trumps naermeste rådgivergr­uppe var satt sammen «som om Putin skulle gjort det selv,» ifølge Harding. Utenriksmi­nister Rex Tillerson, den nasjonale sikkerhets­rådgiveren Michael Flynn, valgkample­der Paul Manafort, rådgivere som Carter Page og George Papadopoul­os, advokaten Michael Cohen, forretning­spartneren Felix Sater og naeringsmi­nister Wilbur Ross har alle sterke og dokumenter­te forbindels­er til russiske maktfolk.

Tror Harding går i fellen

Hardings fremstilli­ng av Trumps forhold til Russland møter hard motbør hos seniorfors­ker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspo­litisk institutt (NUPI).

– Med forbehold om at jeg ikke har lest boken, synes jeg dette høres ut som veldig sterke beskyldnin­ger og insinuasjo­ner som ikke er så lette å bevise, noe han heller ikke ser ut til å gjøre, sier hun.

Wilhelmsen, som har spesialise­rt seg på Russland i forskninge­n sin, frykter at store deler av vestlig presse har tatt side i konflikten mellom Vesten og Russland.

– Jeg har ingen tillit til Trump, og mye av det han sier, henger ikke på greip. Og jeg er persona non grata i Russland, akkurat som Harding. Men det må kunne gå an for en amerikansk politiker å ønske å dempe konflikten med Russland, som er en betydelig aktør på den internasjo­nale arena. Trump trenger ikke å vaere kjøpt og betalt av russiske etterretni­ngsmyndigh­eter for å mene det, sier Wilhelmsen.

NUPI-forskeren legger til at det hun omtaler som «ensidig» Russ-

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway