Kvinner som skylder på andre
Først: Det er viktig med kjønnsbalanse og mangfold. Homogene miljøer er alltid svakere, mindre representative, mindre interessante og mindre orientert om det samfunnet de opererer i.
Så: Hva er grunnen til at det allikevel er så få kvinner på toppene i naeringslivet, på toppene i medieverden, i debattene og i samfunn ssamtalen?
Svar: Det er sammensatt, men kan det vaere at dette også handler om lite stimuli fra jentegjengen rundt?
I lang tid har diskusjonen handlet om gutta boyskulturen, holdninger og selvsikre menn som pusher 50 som pusher andre menn som pusher 50. Hanne Skartveit i VG kritiserer med rette alle som har makt og mulighet til å gjøre noe med skjevheten, men med ett markant unntak: Hun retter ingen kritiserende pekefinger mot kvinnene selv.
Unnviker nyheter, foretrekker kos
Resten av denne kommentaren skal handle om jenta girls-kulturen, holdninger og hva kvinner pusher på andre kvinner. Alt basert på forskning og studier presentert i norske medier de syv siste årene.
For vi blir alle til i et miljø og en kultur, og jenta girls-kulturen er en kultur som skyr konkurranse, men dyrker det myke, varme og naere. Det er en kultur der bare 29 prosent kunne tenke seg en lederjobb, mens 60 prosent ville foretrukket å vaere hjemme med barn, også større barn, hvis de bare ble forsørget av en mann. Dette er en kultur der nyhetsunnv ikerne trives godt. Ikke gidder de lese aviser like flittig som gutta, ikke kan de så mye om nyhetsbildet, og det kunne vaere fristende å legge til: Og ikke vil de la seg intervjue. Kvinnelige kilder er et daglig tema i landets medieredak sjoner. Ikke fordi journalistene ikke spør dem, men fordi damene sier nei, nei, nei.
Og det er kanskje ikke så rart, for NTNU har funnet ut at de er mye mindre interessert i politikk enn gutta, og de synes visst heller ikke det er flaut at de ikke vet hva handlings regelen er. Bare 20 prosent av kvinnene kunne svare på dette, mot 60 prosent av mennene. Kvinner taster i vei i Facebook-diskusjoner om mye og mangt, men ifølge SINTEF, stilner et overveldende flertall hvis diskusjonene handler om politikk.
Trygghet ssøkende
Toppene i det private naeringslivet får kjeft for ikke å hente flere kvinner inn i toppsjiktet, og det bør de også få. Men hvor mange kvinner er det egentlig å velge mellom? De fyller bare 30 prosent av jobbene i privat sektor, og tall fra SSB viser at kun 17 prosent starter aksjeselskap. Da er det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å skape kjønnsbalanse.
For jenta-girls vil heller jobbe i den store, trygge, offentlige sektoren. De liker ikke risiko, hverken økonomisk eller i det åpne ordskiftet, og ingen sier til dem at de må ta seg på tak. I avisene står det tvert imot at det er mennene som skal lete etter dem og løfte dem frem. Kvinner kan visst bare sitte passive og vente.
Det finnes sikkert andre studier som kanskje nyanserer fortellingen en smule, men hvis vi skal få flere kvinner opp og frem i så vel samfunnet som samfunnss amtalen, er det kanskje uansett på tide å konfrontere nitriste holdninger blant kvinner selv.