Varm og nostalgisk familiefilm
ner ser ut til å gå i vasken.
Riise har smettet inn små animasjonsklipp i svart/hvitt etter inspirasjon fra Amundsens ekspedisjonsfilmer. Her er Lillebror og Knerten de store arktiske heltene. Disse klippene er rett og slett fornøyelige.
Faktisk er det mange sekvenser i filmen som er genuint og oppriktig morsomme – som også de voksne kan humre godt av. Fra sekvensen der Filip møter nabojenta og faller pladask, via en far som plasserer Knerten i skammekroken på toppen av bokhyllen, til Lillebrors rømningssekvens ned fra andre etasje ved hjelp av juleglitter. Som det sies i filmen: Det blir aldri nok glitter. Her er det virkelig sant.
God dialog
Filmens virkelige styrke er den gode dialogen, som flyter naturlig og virker uanstrengt og morsom. Skuespillerinstruksjonen er også solid. Filip Mathias Eide som Lillebror er et naturtalent, og det samme kan sies om den nyforelskede Sjur Vatne Brean.
Andreas Borchgrevink som den til tider oppgitte faren er også veldig morsom. Aksel Hennie har overtatt etter Åsleik Engmark som stemmen til Knerten, og det er et godt valg.
Det er vanskelig ikke å bli sjarmert av EkspedisjonKnerten. Du kan alltid kritisere filmen for at miljøet som skildres er vel idyllisk og nostalgisk, men det må vaere lov. Spesielt når filmen er spilt inn i Norge, og snøen faktisk er ekte. Det ser du, og det gir filmen en ekstra grad av autentisitet.
EkspedisjonKnerten er laget med hjertet. Den er en sjarmerende, underholdende og morsom film som hele familien kan kose seg med.