Aftenposten

? Hva gjør en skuespille­r

- Vilde Bratland Hansen

Marie Blokhus jobber som skuespille­r. Nå svarer hun på Si ;D-lesernes spørsmål.

For mange er hun kjent som «Maria» i den prisbelønt­e TV-serien Side om Side. Men for Marie Blokhus handler skuespille­ryrket om mye mer enn å vaere morsom.

Hvorfor ble du skuespille­r?

– Det er en lang historie, men jeg oppdaget tidlig potensiale­t i kunsten som kommunikas­jonsform. Som skuespille­r kan man snakke til folk på mange forskjelli­ge måter: Man kan vaere underholde­nde, man kan samle folk eller man kan vaere med på å sette søkelys på vanskelige temaer.

Hvor gammel var du da du fikk din første rolle, og hvilken rolle var det?

– Den første gangen jeg spilte i et teaterstyk­ke, var jeg 14 år. Det var i forbindels­e med en psykiatrik­onferanse som handlet om barn med psykisk syke foreldre, og jeg spilte en 11-åring som hadde en psykotisk mor. Hvordan setter du deg inn i en ny rolle?

– Det første jeg gjør, er å samle alt som finnes av informasjo­n om personen, enten den er fiktiv eller virkelig. Etter det begynner jeg å dikte og å forestille meg hvordan det er å vaere denne personen. Det er viktig at jeg forstår valgene som personen har tatt gitt de omstendigh­etene han eller hun har levd under. Det er egentlig en blanding av lek, fantasi og empati.

Hvilken rolle er den vanskeligs­te du har hatt? – Hamlet er en type rolle jeg aldri blir ferdig med. Da jeg spilte den rollen på teateret, var det akkurat som at den gjennomsyr­et hele meg. Det er utvilsomt en karakter som har en helt egen energi ved seg, selv om det kanskje høres litt klisjé ut.

Hvordan ser hverdagen din ut?

– Det varierer veldig. På teateret kan jeg for eksempel begynne klokken 11 og øve frem til 15 før det er forestilli­ng på kvelden. Hverdagen på film eller TV-sett avhenger av om handlingen foregår på dagen eller på kvelden. Når jeg ikke er på jobb, gjør jeg det alle andre gjør – er sammen med venner, spiser god mat eller ser på Stranger Things sesong to.

Opplever du press på det utseendeme­ssige i filmbransj­en? Hvis ja, hvordan går du frem for å takle det?

– Absolutt, som i alle andre deler av samfunnet. Jeg opplever at landskapet som skuespille­r nesten er som en pendel som svinger mellom grunnen til at jeg ble skuespille­r i utgangspun­ktet og «popularite­tskonkurra­nsen» i mediene. Hvis jeg merker at jeg sammenlign­er meg med andre, må jeg stoppe opp og huske på at jeg ikke ble skuespille­r for at det skulle stå i avisen at jeg er vakker eller for å få terningkas­t seks på alle klaerne jeg har på meg. Det er viktig at det er jeg som definerer hva som er suksess for meg.

Hva liker du best av å vaere skuespille­r på TV, på teater eller på film?

– Jeg har vaert heldig som har fått jobbe med alle former og håper jeg får lov til å fortsette med det. Jeg er glad i variasjon, og tror det å bli sittende fast i et felt er livsfarlig som kunster.

Hvilket råd vil du gi til unge som har et ønske om å bli skuespille­r?

– Ikke rediger bort din egen personligh­et. I kunsten finnes det rom for å vaere hver sin unike person.

 ?? FOTO: VILDE BRATLAND HANSEN ??
FOTO: VILDE BRATLAND HANSEN
 ?? FOTO: TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX ?? I 2015 vant Marie Blokhus Hedda-prisen for å vaere Allis i Fugletribu­nen. Her under utdelingen på Nathionalt­eateret.
FOTO: TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX I 2015 vant Marie Blokhus Hedda-prisen for å vaere Allis i Fugletribu­nen. Her under utdelingen på Nathionalt­eateret.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway