Jeg har ingen venner. Folk er redde for å vaere med meg
Selv etter at jeg er blitt frisk fra schizofreni, har folk forlatt meg på grunn av bakgrunnen min.
Schizofreni er kanskje en av de mest tabubelagte diagnosene i dag. Mediene har bidratt til at mennesker med schizofreni naermest blir stemplet som drapsmenn, og folk er redde. Jeg er lei av å bli sett på som farlig, til tross for at jeg i dag er helt frisk. Folk har fremdeles fordommer mot meg, og med dette innlegget vil jeg prøve å knuse dem.
Schizofreni er en psykisk lidelse i kategorien «psykose», og på helsenorge. no står det blant annet følgende om diagnosen:
«Å ha schizofreni betyr at du i perioder har vrangforestillinger eller hallusinerer. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan vaere skremmende og vanskelig å leve med».
«Ved schizofreni viser studier at om lag 25 av 100 har én sykdomsepisode, mens 25 av 100 får et kronisk, livslangt forløp. De resterende 50 av 100 har et forløp mellom disse to ytterpunktene».
«Du skremmer meg»
Når jeg skriver dette, sitter jeg i sengen og gråter. Jeg gråter fordi jeg er så utrolig lei av at alle har så mange fordommer når det kommer til schizofreni. Jeg gråter fordi jeg selv etter å ha blitt frisk fra en psykoselidelse, fortsetter å miste alle venner når jeg bestemmer meg for å vaere åpen med dem og fortelle om den tidligere sykdommen min.
«Du skremmer meg» og «jeg vet ikke om jeg kan takle å vaere med deg, du kan tross alt få tilbakefall når som helst» er noe jeg har hørt bare i løpet av den siste uken. Men på de tre siste årene har jeg hørt så utrolig mye mer.
Selv om det er 1,5 år siden jeg ble frisk, er folk redde for meg. Men kan jeg skylde på dem når alt de hører om psykose er fra mediene, hvor psykiske lidelser blir brukt som sentrale begreper for å beskrive drapsmenn?
Har ingen venner
Alle fordommene gjør at skriver dette istedenfor å sove. Jeg har ingen venner fordi folk er redde for å vaere med meg. Selv etter at jeg er blitt frisk, har folk forlatt meg på grunn av bakgrunnen min. Hvorfor skal ikke jeg, på lik linje som alle andre, få lov til å ha venner på grunn av en vanskelig fortid?
Det er så urettferdig at det er så mange fordommer mot schizofreni, for det gjør at vi som har eller har hatt lidelsen, ikke bare må leve med det. Vi blir også avvist gang på gang av andre dersom vi åpner oss.
Selv om jeg nå evner schizofreni og psykose, vil jeg bare si at det generelt er mange fordommer mot psykiske lidelser, ikke bare psykoselidelser. Har du for eksempel et arr på kroppen etter selvskading, dømmer folk deg. Snakker du om depresjon, er du oppmerksomhetssyk. Har du selvmordstanker, er du selvopptatt og utakknemlig. Sannheten er at uansett hvilken psykisk lidelse folk har eller har hatt, så ligger det ofte mye smerte bak. De aller fleste er heller ikke farlige drapsmenn.
Bedt om å skjule
Voksne mennesker i livet mitt har sagt flere ganger sagt til meg at jeg burde holde fortiden min tilbake fra omverdenen nettopp fordi folk ikke forstår. Men dette strider imot alt jeg står for. Jeg har fra dag én snakket åpent om psykisk helse, og kommer ikke til å stoppe selv om folk forlater meg. Det at mennesker har så sterke fordommer mot psykose og andre psykiske lidelser, betyr bare at det må snakkes mer om nettopp dette. Dette skal ikke ties i hjel, men snakkes i hjel. Jeg er lei av at mennesker med schizofreni blir sett på som farlige, når de eneste man oftest er en fare for når man er psykotisk, er seg selv.
Aftenposten kjenner skribentens identitet. utfordringer krever grenseløse løsninger. Derfor er det en global oppgave for verdenssamfunnet å få en slutt på slike skatteparadiser. Fordi en rettferdig verden starter med at alle bidrar.