Det er nok nå
være del av en gruppe. Av ikke å måtte stå alene med sin sak, sin historie. Det er også gjennomgangstonen i oppropene #tystnadstagning og #stilleforopptak, der skuespillere i både Sverige og Norge har bestemt seg for å si fra sammen. I Sverige har flere bransjer fulgt etter, og Svenska Dagbladet kunne denne uken presentere et opprop som forteller om seksuelle overgrep innen rettsvesenet, signert av mer enn 4500 kvinnelige jurister.
I Norge har fokuset frem til nå i hovedsak vært rettet mot kultur- og mediebransjen. Men det er ingen grunn til å tro at holdninger og ukulturer som dette begrenser seg til disse miljøene. Kanskje er det slik at disse historiene kommer først her fordi dette er bransjer med stor grad av ytringsfrihet og kultur for høy debatt?
For hvordan er det å være kvinne i politikken? Innen jus og næringsliv? Hotell- og utelivsbransjen? Vi vet det finnes historier der også. Nå er tiden kommet for å få dem frem i lyset.
Det som så langt har kommet frem denne høsten, har lært oss at det fortsatt er altfor mange historier som aldri blir kjent, som aldri får konsekvenser. Alt altfor mange opplever ulike former for seksuell trakassering uten å gjøre noe med det.
Om dette er tilfelle også i bransjer der det foreløpig har vært stille, er det mitt håp at
Maktmisbruket og ukulturen kvinnelige skuespillere sk blir utsatt for går g ikke over av seg selv, men må aktivt bekjempes. Nå går startskuddet.
#metoo og opprop som #stilleforopptak kan gjøre terskelen for å melde fra lavere.
Går til kamp skulder ved skulder
#stilleforopptak samler for første gang hundrevis av kvinnelige skuespillere, som skulder ved skulder slår tilbake mot seksuell trakassering på sin egen arbeidsplass. På listen finner vi store profiler side ved side med nyutdannede og pensjonerte, kjente og mindre kjente navn. Fast ansatte og frilansere. Felles for dem alle er at de kjenner seg igjen i virkeligheten som beskrives.
De mange historiene vi i dag presenterer er alle subjektive. Flere av dem er direkte rystende og inneholder overgrep som er klart ulovlige. Andre er mindre alvorlige, men likevel klart over grensen for hvordan en skal oppføre seg mot kolleger. Alle handler på ulike vis om maktmisbruk og utøvelse av seksuell vold eller trakassering.
Hvorfor publiserer vi dette?
Aftenposten kjenner flere detaljer enn de vi publiserer, og vi vet også mer om aktørene og de konkrete situasjonene enn det som kommer frem i dette materialet. Vi finner avsenderne svært troverdige. Det er likevel ikke mulig å faktasjekke hver detalj i det som fortelles, og det vil være historier blant disse som oppfattes annerledes av den andre parten.
Men dette handler ikke om den enkelte historien. Dette handler om totalsummen. Og den er ikke til å ta feil av.
Høsten 2017 vil bli stående igjen som et tidsskille. Det er ingen vei tilbake fra det som nå skjer. Tiden for tomme ord er forbi. Den eneste måten å møte dette på er gjennom handling.