En styrelse?

Ordet i overskriften brukes helst i religiøse sammenhenger, og på norsk må det ikke forveksles med styring, styremåte eller styresett. (På svensk og dansk kan det bety direktorat.) Troende mennesker, eller folk som er henfalne til ironi, snakker om en Herrens eller forsynets styrelse; en guddommelig makt har grepet inn og skikket det slik at et hendelsesforløp har fått en lykkelig eller passende utgang. Hvis en svindler blir innhentet av lovens lange arm, eller brekker benet, kan det ses som en styrelse; høyere instanser har blandet seg i saken og sørget for at rettferdigheten skjer fyllest.

Endelsen -else kan brukes på riksmål og bokmål, til og med på moderne nynorsk. Men noen ganger kan den vri ordet slik at sammenhengen blir nokså gammelmodig, for ikke å si lattervekkende. Det skjedde i en filosofisk artikkel i Aftenposten 5. oktober: «Derfor argumenterte de aktivt for troens realitet både blant jødene i synagogene og de greske filosofene på Areopagos-høyden i Athen. Ingen sfære i samfunnet var unntatt evangeliets hørelse.» Det siste ordet i sitatet er såpass oppstyltet at hele utsagnet kommer svært nær grensen for det komiske, kanskje overskrider den, til og med. «Evangeliet kunne dermed høres i alle samfunnets sfærer» er muligens bedre, men fremdeles har vi problemet «samfunnets sfærer». Det skal ikke utelukkes at ‘evangeliets hørelse’ lot seg høre (!) i 1700-tallets Danmark, men i vårt århundre er ikke ordet anvendelig der heller.

I en mer prosaisk sammenheng, nemlig i en redegjørelse for muligheten for å konvertere tilgodelapper til kalde kontanter, informerte et større firma kundene om at de kunne få en ‘tilgodegjørelse’ hvis de byttet en vare mot en som var billigere. Vi kan få godtgjort et utlegg, men ‘tilgodelapp’ eller ‘tilgodehavende’ er mer gangbart enn ‘tilgodegjørelse’. ‘Godtgjørelse’ går derimot bra.