Tusenvis får beskjed om at barnets hode er unormalt stort
6000 norske barn fødes med for stort hode etter WHOs standard. Barneleger og helsesøstre ber om at anbefalingene endres.
Barneleger og helsesøstre ber Helsedirektoratet forandre standard for hodeomkrets.
Jenny Othilie Skoglund Torp var en blid og gurglende baby. Foreldrene Sara og Mads Martin gledet seg over den førstefødte. Men da datteren var åtte uker, snek bekymringen seg inn. På kontroll ble det oppdaget at hun hadde et hodemål som var over gjennomsnittet.
Riktignok ikke mer enn to centimeter, men nok til at legen på helsestasjonen kontaktet sykehuslege.
Akkurat det må helsestasjonen gjøre hvis målebåndet viser for stort avvik fra WHOs standard. Nå mener Norskbarne legeforening og Landsgruppen av helsesøstre at denne standarden er med på å gjøre mange foreldre unødig bekymret.
I følgelede rav Norskbarne legeforening, Ketil S tørdal, er n or- ske barn generelt litt større enn WHO-barnet, selv om forskjellene i vekt og lengde ikke er så store det første året. 10 prosent av norske nyfødte har større hode enn WHO-standarden.
Etniske forskjeller
– Hodeomkrets er trolig like mye påvirket av gener som utseendet forøvrig, og gjennomgående er det etniske forskjeller med større hodeomkrets blant barn av vesteuropeisk herkomst, sier han.
Norsk helsepersonell skal følge Verdens helseorganisasjons (WHO) kurve for anbefalt hodeomkrets.
Barnelegene og helsesøstrene skriver i et brev til Helsedirektoratet at det er internasjonal enighet om at WHOs kurver for hodeomkrets ikke er egnet for norske spedbarn.
Dersom avviket på hodestørrelsen overstiger en viss grense, så skal dette følges opp av helsepersonell.
– Dagens anbefalte kurver fører til at opp mot fire prosent av nor- ske spedbarn henvises til unødvendig utredning ved norske sykehus, sier Størdal.
Det tilsvarer rundt 2500 barn, og Størdal mener det er svært viktig å unngå at barna og deres foreldre blir sendt unødvendig til spesialisthelsetjenesten.
Bekymret seg for Jenny
Derfor ber barnelegene og helsesøstrene om at anbefalingene for hodeomkrets endres snarlig, slik at nybakte foreldre slipper å uroe seg uten grunn.
Etter at helsesøsteren oppdaget at Jenny Othilie hadde for stort hode, måtte hun til kontroll hver måned. Det var ikke noe som tydet på at noe var galt.
Moren gruet seg likevel til kontrollene, og besøket på helsestasjonen var ikke noe hun så frem til.
– Jeg var likevel bekymret og ble svært oppmerksom på hodeformen hennes, sier moren Sara. Hun er sykepleier, og kjente på bekymringen over at datteren kanskje hadde vannhode, og måtte behandles i narkose.
Etter fire måneder forlangte foreldrene at datteren måtte henvises til sykehus og ultralyd. Resultatene viste at Jenny Othilie var helt frisk, hun hadde bare et hode litt over gjennomsnitt.
– Jeg har lite hode, men ikke faren, smiler moren.
Vurderer egne anbefalinger
Barnelegene og helsesøstrene mener en unødvendig utredning er såpass belastende for mange familier at de vurderer å gå ut med andre råd om hodeomkrets enn det Helsedirektoratet har bedt dem om. Men først og fremst ønsker de at de anbefalte målene endres.
– Overutredning av friske barn gir ingen helsegevinst, hverken for barnet eller foreldrene, sier Størdal.
Både Størdal og Kristin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre, vet at mange av henvisningene er unødvendige fordi normalkurvene ikke er tilpasset barn av vesteuropeisk herkomst.
Helsesøstersjefen frykter også at foreldrene kan miste tilliten til helsestasjonene når barnet må til kontroll på sykehus, selv om det medisinsk ikke er nødvendig.
– Retningslinjer for måling av hodeomkrets hos barn er tydelige på når de skal henvises videre. Vi må henvise. Når de henviste barna kommer til sykehuset, får de fleste beskjed om at hodet er helt normalt, fordi spesialisthelsetjenesten bruker kurver tilpasset norske barns hoder. Da stusser foreldre som er blitt utsatt for unødvendig bekymring. Unormalt stort hode er tross alt knyttet til alvorlig sykdom og forbindes med hjerneskade, sier Waldum-Grevbo.
Jeg var likevel bekymret og ble svært oppmerksom på hodeformen hennes
Sara Skoglund Torp
Mistanke om vannhode
Dette kjenner Sara Skoglund Torp seg igjen i. Hun synes det er rart at helsestasjon og sykehus har ulike standarder, og sier at det skaper unødvendig engstelse hos mange foreldre.
Når barnet henvises med «unor- malt stort hode», ligger det under en mistanke om vannhode. Foreldrene blir naturlig nok bekymret for denne muligheten – i langt de fleste tilfellene helt uten grunn.
Årlig blir det født færre enn 50 barn i Norge med vannhode.
Barnelegene og helsesøstrene tok allerede i 2015 opp problemet med Helsedirektoratet og skrev en kronikk i Dagens Medisin.
I ferd med å endre
Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet sier til Aftenposten at de nå er nå i ferd med å revidere disse retningslinjene, og at de er godt kjent med at normen for hodeomkrets gir mange falske positive resultater.
– Dette er et av de områdene revisjonen vil ta tak i. Innspillene fra barne legeforeningen og helsesøsterforeningen vil bli naturligvis bli tatt med inn i dette arbeidet. Revisjon av nasjonale retningslinjer kan være en litt omstendelig prosess, men etter planen vil den reviderte retningslinjen være ferdig innen desember 2018, sier Ellen Margrethe Carlsen.