Forsterket konflikt mellom ultraortodokse jøder og andre i Israel
Antallet ultraortodokse øker kraftig. Det endrer Israel, men nå må de endre seg selv også.
Få gjør militærtjeneste, og mange jobber ikke. Det fødes flere barn hos dem enn noe annet sted i verden. Men endringer tvinger seg frem for Israels ultraortodokse jøder.
Ultraortodokse jøder som protesterer mot tvungen militærtjeneste, har i høst gjort seg sterkt bemerket i Jerusalems gater, ifølge AP.
Lederne deres har kanskje et berettiget håp om å unngå verneplikt for de ultraortodokse, men endringer i deres eget samfunn tvinger seg frem over tid, tror eksperter.
En arv etter Holocaust
Studiet av jødenes hellige skrifter hadde nesten forsvunnet gjennom den annen verdenskrigs jødeutryddelser. For å sikre deres støtte til den nye staten Israel i 1948, lot statsminister Ben Gurion 400 unge ultraortodokse som studerte Toraen, få slippe militærtjeneste.
Siden den gang er det blitt titusener som hvert år kan slippe unna den opptil tre år lange militærtjenesten.
Det er en ordning som oppfattes som urettferdig av det sekulære Israel, og som er blitt utfordret i domstolene. I september i år slo israelsk høyesterett fast at loven som gir de ultraortodokse fritak fra militærtjenesten, strider mot landets grunnleggende lover. Statsminister Benjamin Netanyahus regjering fikk ett år på seg til å komme opp med ny lovgivning.
Endring vil overraske
De ultraortodokses politiske partier er med i Netanyahus koalisjonsregjering. Eksperter Aftenposten har snakket med, har ingen tro på at det i september 2018 vil foreligge en lovgivning som tvinger ultraortodokse til å avtjene verneplikt på lik linje med alle andre.
– Jeg blir overrasket hvis Netanyahu klarer å komme opp med substansielle endringer som blir gjennomført, sier Marte Heian-Engdal. Hun er seniorrådgiver ved Senter for internasjonal konfliktløsning, Noref, og har skrevet en bok om Israel som er forventet publisert
i januar.
Spesialtilpasset militærtjeneste
Samtidig er det et stadig økende antall ultraortodokse som avtjener sin verneplikt frivillig, enten i militæret eller som siviltjeneste. Men bortsett fra 140 ultraor- todokse som har tjenestegjort i de regulære styrkene, så har de fått spesialbehandling. Maten er koscher, de får daglig Tora-undervisning, og mennene slipper å være sammen med kvinner.
Å tilrettelegge for tusenvis av flere ultraortodokse vil være veldig kostbart og åpne for at Israel i realiteten får to væpnede styrker, den vanlige og én basert på jødisk lov, skriver AI-Monitor.
Fattige og dårlig utdannet
Men det ultraortodokse samfunnet, og hele Israel, har mye større utfordringer enn det som knytter seg til militærtjenesten.
Særlig ultraortodokse menn jobber lite. Kvinnene som jobber, har ofte dårlig betalte deltidsjobber.
Undervisningen de ultraortodokse får, er så dårlig at de senere sliter med videregående utdanning og å få gode jobber. Det gjelder særlig for guttene, som bruker mye tid på lesing av Toraen.
52 prosent av de ultraortodokse lever under fattigdomsgrensen i Israel. Til sammenligning er det bare 19 prosent av hele befolkningen som gjør det samme. Andelen
barn som anses som fattige, er ekstremt høy, 67 prosent, ifølge en statistikkrapport om det ultraortodokse samfunnet fra The Israel Democracy Institute.
Verdens høyeste fødselsrate
Og hvorfor er dette et problem for hele Israel? Jo, fordi de ultraortodokse får så mange flere barn enn resten av det israelske samfunnet. I snitt får kvinnene 6,9 barn hver. Det er høyere enn landet Niger, som med en fødselsrate på 6,5 har den høyeste i verden. Den ultraortodokse befolkningen i Israel er forventet å øke fra 1 til 3 millioner innen 2050.
Hvor stor andel av befolkningen de ultraortodokse kommer til å utgjøre i fremtiden, er kontroversielt, ikke minst når vi snakker om utviklingen langt frem i tid. Men en studie som ble gjort av Israels statistikkbyrå i 2015, viste at innen 2065 vil 49 prosent av alle jødiske barn (0–14 år) være ultraortodokse, ifølge Jerusalem Post.
Hvem skal tjene pengene?
Hvis en stadig økende andel av den israelske befolkningen har liten deltagelse i arbeidslivet, kan det få alvorlige følger for landets økonomiske bærekraft.
En rapport fra finansdepartementet fra 2015 tyder på at veksten i antallet ultraortodokse menn som får seg en jobb, går for sakte til at man skal nå myndighetenes mål, melder Times of Israel.
At de ultraortodokse jødene kommer til å utgjøre en stadig større andel av den israelske befolkningen, gir liten grunn til optimisme for den økonomiske bærekraften og politiske stabiliteten i Israel, sier Marte Heian-Engdal.
– Siden de bidrar mindre enn andre til økonomien og mottar store offentlige ytelser, så utgjør de en dobbel negativ økonomisk sett, sier hun.
Hun ser for seg en økende polarisering mellom de ultrakonservative og det sekulære Israel.
En modernisering innenfra
Men det er forskere som mener dette ikke kommer til å skje.
– Det er en frykt blant Israels sekulære for at vi vil bli en ultrareligiøs stat. Men vi ser allerede en tendens til at det ultraortodokse samfunnet er i ferd med å bli integrert i samfunnet for øvrig, sier Gi- lad Malach, direktør for programmet for ultraortodokse i Israel ved The Israel Democracy Institute. – Noen vil kanskje forlate det ultraortodokse samfunnet, mens andre vil bli modernisert.
Israelske politikere har allerede kuttet noe i de velferdsgodene som de ultraortodokse kunne nyte godt av. Et barnetrygdsystem som ga mye mer i trygd dersom man hadde mange barn, ble vedtatt kuttet i 2013.
– Ting vil ikke endre seg av seg selv. Politikerne må sette inn tiltak, sier Malach.
Han påpeker at Knesset har nedsatt en komité som skal komme med forslag til hvordan man skal få flere inn i arbeidslivet innen 2030, særlig arabiske kvinner og ultraortodokse menn.
– De mest konservative religiøse lederne mister tilhengere blant de ultraortodokse, sier Amiram Gonen, leder for senteret for studier av det ultraortodokse samfunnet ved The Hebrew University til AP.
– Det er ikke noe jordskjelv, men en dynamikk med nye normer som siger inn i samfunnet, sier han.