Per Sandberg må rydde opp i ukulturen i oppdrettsnæringen
DA FISKERIMINISTER Per Sandberg besøkte NHO Nordland i februar, slo han enda en gang fast at det er mulig å femdoble verdiskapingen fra sjømatsektoren innen 2050. «Hvis vi tar de rette grepene», som han sa.
Hvilke grep som er de rette, er imidlertid med ett litt uklart.
Vekslende regjeringer har snakket om bærekraftigvekst il akseoppdrettsnæringen. D eter viktig for norsk sjømats omdømme ute i verden. Det krever imidlertid seriøs og uavhengig forskning på næringens effekter på ulike områder som helse, miljø, klima og fiskevelferd.
De siste månedene har Morgenbladet og Har vestsammenrettet søkelyset mot l akseoppdrettsnæringen. Dets om trer frem fra skyggene, er bekymringsfullt.
IFØLGE REPORTASJENE skal oppdretternes bransjeorganisasjon, Sjømat Norge ,( tidligere F HL) ha ønsket å holdenegative forskningsresultater hemmelige og bruke eventuelle positive resultater til PR. Forskere forteller at de er blitt nektet å publisere resultatene sine. «Lekkasjer» straffes med forfremmelser som ikke blir noe av, baktalelser eller vanskeligheter med å få forskningsmidler.
Fiskeri-og havbruksnæringens forskningsfond( F HF ), som er underlagt Fiskeridepartementet, skal ha håndplukket forskere til å undersøkebestand s situasjonen for villaks. E nav de håndplukkede er ikke engang forsker. Han kom til den svært bransjevennlige konklusjonen at lakselus og rømt oppdrettslaks påvirker villaksen i ubetydelig grad.
Forskningsmidler fra FHF utlyses i liten grad. Statsråder og lakseforskere har selv hatt aksjer i næringen. Og så videre. Listen er lang, og forskningsetikken er fishy, for å bruke et svømmedyktig begrep.
«MÅTEN FISKERINÆRINGEN håndterer forskning på, er skremmende lesning », skriver Helene Ingierd, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, og Ingrid S. Torp, kommunikasjons rådgiver i De nasjonale forskningsetiske komiteene. Avsløringene fra Harves tog Morgenbladet er utvilsom tegnet ti lås vekketilliten til norske myndigheter, norske forskningsmiljøer, norsk l akseindustri–og ikke minst til selve arvesølvet, norsk laks.
De fleste ønsker at bransjen skal lykkes i å vokse og skape arbeidsplasser og verdier til fellesskapets beste. Men skal bærekraftig vekst bli noe mer enn en hul frase i flaue festtaler, må forskningen være fri, uavhengig, transparent og etterrettelig. Uten det er det umulig å gjøre opplyste valg for å legge til rette for bærekraftig vekst.
DERMED BLIR det likevel klart hva «de rette grepene» Per Sandberg snakker om er: å rydde opp i ukulturen.
bærekraftig vekst bli noe mer enn en hul frase i flaue festtaler, må forskningen være fri, uavhengig, transparent og etterrettelig