Röntgen-språk
Den tyske forskeren Wilhelm Röntgen (1845-1923) ble omtalt i den faste spalten «På denne dag» tidligere denne måneden. Saken gjaldt hans oppdagelse av elektromagnetiske stråler som gjennomstrømmer faste stoffer, og som dermed fikk stor betydning på en rekke felter, ikke minst medisinens. En leser er litt misfornøyd med setning s konstruksjonen og tidslinjen, for det sto: «Den tyske fysikeren Wilhelm Röntgen oppdaget røntgenstråling under eksperimenter med elektrisitet.» For så vidt er det riktig, men det var først etter oppdagelsen at strålene fikk navn etter ham, og dermed er det litt forhastet å kalle dem røntgenstråler allerede da.
Det er av de feil som man – i alle fall journalister – kan leve med. Kanskje gikk det ikke like bra litt lenger ute i artikkelen: «22. desember foretok han historiens første eksperiment med røntgenstråling på et menneske, nærmere bestemt hans kone, som lot ham avfotografere hånden sin.» Den samme kritiske leseren mener at det her burde ha stått «hånden hennes». Jeg er enig, men det er hverken enkelt eller opplagt. Hustruen – en gruppe som har måttet finne seg i mangt opp gjennom historien – er subjekt i setningen i kraft av det relative pronomenet «som». Følgelig bør det stå «sin». Men så har vi «lot ham avfotografere» osv. Der blir familiens forskende overhode subjekt til verbalet «avfotografere», og det peker i retning av «hånden hennes».
En annen forsker, professor Einar Lie, måtte ta stilling til det samme problemet i Aftenposten søndag 5. november: «Mange dypere, underliggende utfordringer i justissektoren kom til uttrykk i 22. juli-rapporten med sin grundige og kritiske gjennomgang.» Jeg ville ha skrevet «med dens grundige» osv. Men argumentet for å bruke «sin» kommer til syne hvis man tenker seg «rapporten» som underforstått subjekt. En sak for de grammatiske og syntaktiske røntgenstråler.