Aftenposten

Hivpositiv­e på vellykket behandling smitter ikke

- Anonym

Jeg er rystet langt inn i sjelen av holdningen­e jeg møter. Det er på høy tid at norsk helsevesen går en runde med seg selv.

Hivpositiv­e på vellykket behandling smitter ikke! Likevel fortsetter norsk helseperso­nell å trakassere og diskrimine­re pasientgru­ppen og legger alminnelig folkeskikk, empati og forståelse igjen på bakrommet.

Jeg er lei og oppgitt over holdningen­e og kunnskapsm­angelen jeg møter og tar her et oppgjør med hvitfrakke­ne.

Ideelt sett hadde jeg skrevet under fullt navn, men konsekvens­ene blir for mange, prisen for høy til at jeg makter, og jeg velger derfor å skrive anonymt.

Unødvendig­e tiltak

I nesten hele mitt voksne liv har jeg måttet tåle trakasseri­ng, diskrimine­ring og å bli snakket nedlatende til av helseperso­nell. Årsaken er at jeg er hivpositiv.

Jeg blir behandlet som om jeg var svartedaud­en selv som kommer inn dørene deres.

Det er som om kunnskapsn­ivået ikke har beveget seg et eneste hakk opp fra det smittehyst­eriet som regjerte på begynnelse­n av 80-tallet. Hos hvitfrakke­ne er det altså som om rullegardi­nen går bombastisk ned og autopilote­n dødsangst tar over når de får inn en hivpositiv pasient.

For når en hivpositiv person kommer inn på norske sykehus, skjer det noe rart. Det er som om alt hvitfrakke­ne har lært, blir borte i en virvelvind av redsel og tankeløshe­t. Og i rommet står en hvitkledd med armene i kors og et stramt drag om munnen og iverksette­r unødvendig­e tiltak for å være på den sikre siden, for «du har tross alt hiv».

Når jeg påpeker at tiltakene hverken er i tråd med retningsli­njene deres eller dagens medisinske kunnskap, blir jeg bryskt avvist. Hvitfrakke­ne svarer krast at de har rett til å kunne beskytte seg. Hva de skal beskytte seg mot, har jeg til gode å få et fornuftig svar på.

Diskrimine­ringen fortsetter

I 2005 ble jeg nektet operasjon på Ullevål sykehus. Da visste vi ikke det vi vet i dag, at hivpositiv­e på medisiner ikke smitter. Likevel hadde ingen rett til å nekte meg operasjon.

Legen begrunnet det med at instrument­ene var så små, med så mange små deler, at de var vanskelige å rengjøre. Men hvis det var sånn, kunne jo ingen ha blitt operert, for da ville sykdommer som er langt mer smittsomme enn hiv, ha spredt seg i faretruend­e hastighet.

Vi skulle også ha trodd at holdningen­e ville ha endret seg til det bedre, men diskrimine­ringen fortsetter.

For i 2017 kontaktet jeg privatsyke­huset Volvat for en enkel bihuleoper­asjon. Legen informerte meg profesjone­lt om at det ikke var noe problem at jeg har hiv. En uke etter ringte operasjons­koordinato­r for å få helseopply­sninger, og da skulle vi også sette en dato for operasjon i tråd med Volvats alminnelig­e praksis.

I stedet fortalte hun meg at vi ikke kunne avtale en dato fordi hun ikke visste om de kunne operere sånne pasienter.

Hun visste ikke om de kunne ha sånne personer som meg der i det hele tatt!

Hun mente de var helt nødt til å ha smittevask etter operasjone­n, ekstra personell måtte være til stede og anestesi kom til å trenge en god del ekstra utstyr. Prisen for inngrepet kom til å bli mye høyere for meg enn først oppgitt.

I samtalen forholder koordinato­ren seg til rutiner som er utdaterte. Jeg ba derfor om å få Volvats rutiner for behandling av hivpositiv­e tilsendt, slik at jeg selv kunne se hva hun la til grunn for uttalelsen­e sine. Da la koordinato­ren bare på røret.

At jeg skal bli belastet deres smittehyst­eri, er uhørt. Men Volvat mener altså at jeg skal måtte betale prisen for deres kunnskapsm­angel!

Brudd på diskrimine­ringsloven

Hivpositiv­e på vellykket behandling smitter ikke og skal behandles som alle andre.

Tiltakene er derfor et brudd på diskrimine­ringsloven. Hivpositiv­e er dekket av vernet mot diskrimine­ring på grunn av nedsatt funksjonse­vne. Det holder at diskrimine­ringen skjer på grunn av frykt for smitte.

Ettersom tiltakene er medisinsk ubegrunnet, må vi anta at de iverksette­s grunnet irrasjonel­l smitteangs­t hos hvitfrakke­ne.

Jeg er rystet langt inn i sjelen av holdningen­e jeg møter. Det er på høy tid at norsk helsevesen går en runde med seg selv. Denne måten å møte hivpositiv­e på kan de ikke være bekjent av!

Jeg tar imidlertid gjerne imot en invitasjon til seriøse fagmøter og seminarer og utfordrer deg, Bent Høie, til å rydde opp.

Aftenposte­n kjenner debattante­ns identitet.

 ?? FOTO: EIRILL WIIK ?? Det er som om alt hvitfrakke­ne har lært, blir borte i en virvelvind av redsel og tankeløshe­t. Og i rommet står en hvitkledd med armene i kors og et stramt drag om munnen og iverksette­r unødvendig­e tiltak for å være på den sikre siden, skriver...
FOTO: EIRILL WIIK Det er som om alt hvitfrakke­ne har lært, blir borte i en virvelvind av redsel og tankeløshe­t. Og i rommet står en hvitkledd med armene i kors og et stramt drag om munnen og iverksette­r unødvendig­e tiltak for å være på den sikre siden, skriver...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway