Å løfte lokket av en trykkoker
Tenk deg at du er student og får høre av en professor «at her står smågodteriet og henger».
Tenk deg første dag på jobb i en avisredaksjon. Du får høre «sommervikarene er frynsegode for de fast ansatte». Tenk deg at du er student og får høre av en professor «at her står smågodteriet og henger».
Det var en god venninne som fikk budskapet om sommervikar. Vi selv var «smågodteriet». Det var litt underlig å bli definert som objekter av en professor som også skulle sette karakterer, i en setting hvor det vi ønsket var å vaere høyt respekterte studenter. Hva gjør det med den faglige selvtilliten og muligheten til å ytre seg?
Ingen beskyttelse
Vi hørte om og opplevde mer alvorlige situasjoner. I ettertid fikk vi vår politiske oppvåkning som noe naive studentpolitikere. På Blindern var det ingen beskyttelse mot seksuell trakassering. Lov- og regelverket var ikke på plass. Vi ble møtt med hoderysting, latterliggjøring og hånflir. Vårt engasjement var feministisk hysteri. Og der ble vi plassert i en bås vi er stolte av å vaere i.
Hverken vi eller andre studentpolitikere ga oss. Lovverket kom på plass. Studentene fikk sin formelle beskyttelse, både gjennom lovverk og ved at universitetet ryddet opp i regelverket.
Arbeiderpartiets kvinnenettverk arrangerte i sin tid «Kvinner kan»-kurs over hele verden. Vi reiste rundt og fikk høre hvordan det var i andre land. Dersom en kvinne sa fra om seksuell trakassering på arbeidsplassen, ville hun mange steder få sparken. Hun fikk skylden. Et stempel.
Listene over hva en kvinne ikke kunne gjøre, var lange. Det gikk på klaer, språk, uttrykksform. Resultatet var at hun, kvinnen, fikk mindre frihet, økonomisk og personlig. Konsekvensene av å si nei og si ifra kunne vaere livsendrende og alvorlige. Kvinnen hadde mindre spillerom og måtte bare «finne seg i ting».
Og slik er det, som vi alle har visst, fortsatt. I Norge, i hele bransjer, på arbeidsplasser, er seksuell trakassering regelen, ikke unntaket. Stillheten om dette har vaert øredøvende. #metoo-kampanjen har vaert som å løfte lokket av en trykkoker. Det er skapt et nytt rom i offentligheten hvor det er greit å snakke om seksuell trakassering. Hemmelighold over tiår er
blitt til synliggjøring og fordømmelse.
Til de stille ledere
Hvorfor er dette så viktig? For kvinner som blir utsatt for dette, tar seksuell trakassering fokuset bort fra det de skal gjøre og det livet de ønsker å leve: et liv hvor man eier sin egen kropp, et liv i frihet. Skam og skyld påføres. Frihet er tett sammenvevd med samfunnet og andre mennesker, og frihet er noe noen med sin adferd og sine ord kan ta fra deg.
Kampanjen må tas på alvor ved å ha sjekklister på alle arbeidsplasser – har vi godt nok regelverk og gode normer? Noen ledere tar i kjølvannet av #metookampanjen ansvar. De skaper en ny kultur, sakte, men sikkert. Noen ledere ser fortsatt ned på skoene sine. Til de stille lederne: Det er helt lov å bidra til endring før du får pekefingeren rettet mot din bedrift eller organisasjon. Med åpenhet og politiske vedtak endres kulturer og normer for hvordan det er greit å oppføre seg. Slik sikres flere frihet til å eie sin egen kropp.