Skal jeg skjelle ut bestemoren foran barnebarnet?
Det finnes adferd som gjør større inntrykk på barn enn moralprekener.
Jeg står i en kjøkkenbutikk og er på vei hjem. Har egentlig dårlig tid, men køen er lang. Gutten bak kassen er kjempestresset, og svetten renner så å si nedover halsen hans og videre ned til «jeg er ny»skiltet hans. Når det blir min tur, mister gutten vasen jeg har plukket ut, i gulvet. Vasen knuser, men likevel er det ikke det som får meg til å stivne.
«Hvordan skal han svartingen klare å betjene oss?» Ordene kommer fra en dame bak meg. Jeg snur meg og ser en eldre dame som leier et lite barn, antageligvis barnebarnet hennes. Verdens søteste lille jente, sikkert ikke mer enn seks år.
Jeg får lyst til å sette damen på plass, men halsen min blir tørr. Skal jeg virkelig skjelle henne ut foran den lille jenta?
I stedet for å konfrontere henne pakker jeg varene mine og går ut. Jeg angrer.
Jul i Blåfjell
Dagen etter drar familien og jeg på en av årets store begivenheter for barn her i hovedstaden: Oslo Nye Teaters oppsetning av Jul i Blåfjell. Den fantastiske julefortellingen om hvordan Erke, Blåfjells viseste mann, tar med en nedfrosset og fortapt rødnissejente inn i fjellet og dermed bryter den urgamle blåfjellregelen. Vi får se Turte som oppsøker rødnissejenta, hvordan hun finner ut av at rød- og blånisser faktisk kan vaere venner. Selv om de gamle sier det motsatte.
Idet historien når sitt høydepunkt, merker jeg plutselig at jeg blir svaert utilpass. «Hvordan skal du som er rød, vite hvordan vi blånisser skal blande farger?» fnyser blåmor og blåfar til rødnissejenta, som tilbyr dem hjelp med å gjenskape lillafargen.
Ordene tar meg brått tilbake til hendelsen i kjøkkenbutikken.
Din indre Turte
Jeg blir sittende og gruble. Mens vi er små, laerer de voksne oss at man aldri skal vaere slem mot andre. Vi er små og blir lett påvirket av moralprekener.
Likevel finnes det adferd som gjør større inntrykk på barn: Dersom du som mor, far, tante, onkel eller besteforelder selv viser nedsettende holdninger mot andre mennesker med en annen hudfarge, hvordan skal du da forvente noe annet av de små som tasser rundt deg? Vil du, bestemoren i køen på kjøkkenbutikken, at barnebarnet ditt skal vokse opp og se ned på andre barn som ikke ligner henne selv?
I slutten av teaterstykket laerer blåmor og blåfar at enden kan vaere god, selv om ikke alt er blått. Men som oftest får aldri folk som mobber eller diskriminerer, den samme oppvåkningen. Dermed blir det enda viktigere at vi gir den til dem. Ikke vaer redd for å si ifra. Grav frem din indre Turte og vaer med på å forhindre at slike holdninger sprer seg. Laer gamle som unge at det er viktig at vi har både blått, rødt og lilla rundt oss.