Trine Eilertsen: Det er for mye som skurrer i finansminister Siv Jensens svar i SSB-saken

Finansminister Siv Jensens (Frp) svar på spørsmålene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen utløser nye spørsmål. Hovedspørsmålet er det samme som i forrige uke: Hvorfor grep ikke departementet inn tidligere hvis uroen for endringene i SSB var så grunnleggende som de nå gir uttrykk for?

Ja, men det gjorde vi, skriver Jensen. Vi luftet bekymringer. Vel, eiers spørsmål og bekymringer knyttet til endringer er en naturlig del av de fleste endringsprosesser. Er bekymringene så grunnleggende at prosesser bør stoppes, må det uttrykkes meget tydelig for at en ledelse skal endre retning eller stoppe en prosess. De fleste ledergrupper, også i SSB, opererer jo på et mandat til å gjennomføre endringer den mener er riktig.

Dialogen med styret underveis tyder heller ikke på at bekymringen var veldig stor, veldig tidlig. Det betyr enten at bekymringene var håndterbare, eller at SSB-ledelsen har svart på dem med tiltak, endringer eller resonnementer som har beroliget. Dialogen om modellene har pågått siden i fjor vinter, og SSB-ledelsen har gjort endringer underveis for å berolige kritikerne.

Stortinget bør ikke slå seg til ro med finansminister Siv Jensens svar i SSB-saken. Til det er det for mye som skurrer.

Lovutvalg med voksende mandat

Statistikklovutvalget er en nøkkel her. Departementet mener nå at utvalgets mandat i seg selv burde fungere som en stopper for endringer i forskningsavdelingen, noe SSB-ledelsen burde skjønt. Det rare er at Christine Meyer selv satt i utvalget og ikke oppfattet mandatet slik. Det gjorde heller ikke de medlemmene av utvalget som VG har snakket med. De bekrefter alle at deres oppgave er å vurdere hvorvidt forskningsdelen av SSBs virksomhet burde vaere lovpålagt. Ikke hvordan den skulle organiseres, og i hvert fall ikke bemannes.

Sett fra SSB-ledelsens side, ville konklusjonene fra utvalget i praksis slå inn i SSB langt frem i tid. Leveringsfrist i desember 2017 (nå utsatt til mars 2018), så høring, så politisk behandling – konsekvensene for SSB vil kanskje ikke vaere klare før i 2019. For en organisasjon som har fått i oppdrag å endre seg, effektivisere og heve kvaliteten på forskningen nå, er det lenge til. I en tid der organisasjoner endres naermest løpende, ble det nok sett på som et begrenset problem at utvalgsarbeidet kunne ende i nye endringer i 2019.

De kritiske ukene

Selv om Siv Jensen og departementet prøver å gjøre dette til en lang historie, er dette historien om noen få høstuker. Det fremstår rett og slett ikke som sannsynlig at Christine Meyer og hele ledergruppen hennes, inkludert styret, har vaert så fullstendig tonedøve det siste trekvart året. At styret fortsatt sitter, er for øvrig merkelig i seg selv, gitt at tonedøvhet faktisk var saken her.

Men det var i disse høstukene at tilliten til Christine Meyer fordampet, og det i en rasende fart. Ifølge Siv Jensen var det fordi endringene departementet hadde advart mot – etter sigende høyt og tydelig – nå ble iverksatt. En bred samfunnsdebatt før, og saerlig etter, ga Jensen en «forståelse av» at tilliten til SSBs evne til å levere på oppdraget var sterkt svekket.

Dette er viktig, både for den kommende SSB-direktøren og for andre ledere i staten som står foran endringer. De må få legge til grunn at eventuell mistillit fra statsråden begrunnes i realiteter, altså i at de faktisk ikke kan levere på oppdraget. Ikke i at «en bred samfunnsdebatt» problematiserer om det er slik, slår fast at innvandrings regnskapet vil dø, eller insinuerer at forskningen ISS Ber politisk styrt. Endringer utløser jo gjerne debatt. Da må det vaere eiers oppgave å skille mellom kritikk som det faktisk er hold i, og som ledelsen ikke kan svare fornuftig på, og støy.

Ekstremt detaljnivå

Det Siv Jensen sier, er at ingenting SSBledelsen sa kunne overbevise departementet om at flyttingen av 25 forskere ikkeville rasere evnen til å levere på samfunns oppdraget.

Det er oppsiktsvekkende. Det betyr at departementet mener å vite mer om hvordan folk og ansatte bør forvaltes i SSB enn SSBs ledelse. Departementet mener også å vite hvem i SSB som er interessert i modeller, hvem som har mulighet for å utvikle seg på feltet og hvordan de best bør forvaltes fremover. Her er styringen på ekstremt detaljnivå fra eiers side.

Det kan vaere godt begrunnet, men det må i så fall vises frem. Departementet må vise frem hvilke tiltak SSB så for seg for å sikre leveransene, og hvorfor de ble vurdert som for svake av departementet.

For det er ikke bare den spektakulaere avgangen til Meyer som gjør dette til en spesiell sak.