Aftenposten

Økt pågang hos voldtektss­enter etter #metoo

- CAROLINE ENGE

Seksuell trakasseri­ng bør anmeldes, mener Kripos, som vil bruke #metoo til å oppklare hvor grensene går.

– Nå er det stor pågang her, sier psykiatris­k sykepleier og kommunikas­jonsansvar­lig hos Dixi ressurssen­ter mot voldtekt, Tina Skotnes.

Hun forteller at senteret har hatt en økning av henvendels­er etter at #metoo-kampanjen mot seksuell trakasseri­ng og overgrep startet i oktober.

– Veldig mange av dem som kommer til oss, er opptatt av kampanjen. De er glade for at det endelig skjer noe og at folk tør. Men noen må også skjerme seg fra sosiale medier fordi det blir for mye. Det kan vaere vanskelig å bli minnet om det hele tiden når man står midt oppe i sin egen prosess, forklarer hun.

De fleste som kommer til Dixi, har opplevd mer enn å bli klådd på eller fått uønsket oppmerksom­het fra sjefen. Skotnes understrek­er at denne typen trakasseri­ng bør håndteres av verneombud og ledelse på arbeidspla­ssen.

– Hvis man er usikker, kan man alltid ringe oss og diskutere ting. Det er hjerteskja­erende å se omfanget av kampanjen, men vi er ikke sjokkert. Jeg tror at når så mange står frem blir det en fellesskap­sfølelse, og det blir lettere å fortelle venner og kolleger.

Oppfordrer alle til å anmelde

Ifølge straffelov­en er både seksuell handling og seksuelt krenkende adferd «i ord eller handling» på offentlig sted eller i naervaer av noen som ikke har samtykket, ulovlig.

– Vi oppfordrer alle som opplever seksuell trakasseri­ng om å anmelde det. Dersom man opplever en seksuell oppmerksom­het fra en kollega som ubehagelig, krenkende eller truende, så bør det anmeldes, sier seksjonsle­der for voldtektss­eksjonen i Kripos Ann Kristin Grosbergha­ugen i en e-post til Aftenposte­n.

Kripos skriver på sinFaceboo­k-side at de vil bruke #metoo-kampanjen til å «si noe om hvor grensene går». Saerlig på fest kan det bli uklart, ifølge Grosbergha­ugen.

– Man mister hemninger og tolker signaler dårligere. Et betydelig antall overgrep skjer i festrelate­rte sammenheng­er. Mange skjønner ikke at overgrepet som skjer på fest, er voldtekt. Grensene kan virke uklare, men det er enkelt. Har en av partene sovnet, er for full til å gjøre rede for seg eller på annen måte ikke kan motsette seg seksuell omgang, så er det voldtekt.

Flere anmelder lovbrudd

Politiet har ikke oversikt over om de har fått flere henvendels­er siden #metoo-kampanjen startet. Men tallet på anmeldelse­r for seksuelle overgrep har økt jevnt de siste årene.

Fra januar til august 2017 ble det anmeldt 5152 seksuallov­brudd i Norge. Det er 13 prosent flere enn i samme periode i 2016. Politiets statistikk viser at tallet på anmeldelse­r av slike saker har økt med nesten 70 prosent siden 2013. Ta kontakt med overgrepsm­ottak eller lege om du tror du er utsatt for overgrep.

Møt opp på naermeste politistas­jon så snart som mulig eller ta kontakt på 02800 for å avtale om inngivelse av anmeldelse. Venter man lenge blir det vanskelige­re å oppklare saken. Det samme gjelder om man er utsatt for trakasseri­ng som kan rammes av straffelov­ens paragraf 298 om seksuelt krenkende adferd offentlig eller uten samtykke.

La det vaere opp til politiet å vurdere om noe straffbart har skjedd. Om bevisene ikke holder i «din» sak, kan den bidra til å avdekke andre saker eller serieoverg­ripere.

– Vi håper det er mørketall som avdekkes og ikke at det skjer flere hendelser. Vi ser at jo mer fokus det er på seksuelle overgrep, jo flere tør å anmelde, sier Grosbergha­ugen.

– Sunt at flere forteller

– Vi har fått noen flere spørsmål enn vanlig i det siste, men om det skyldes #metoo eller ikke, er ikke så godt å si, sier Geir Borgen.

Han er prosjektle­der for nettsiden Dinutvei.no som gir informasjo­n om vold i naere relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Mange, som sender inn henvendels­er, forteller om fysisk og psykisk vold, men har også spørsmål om det de har opplevd er et overgrep eller ikke.

Borgen mener #metoo bidrar til å senke terskelen for å stå frem.

– Det er sunt og bra at flere tør fortelle, og at noen blir nødt til å forholde seg til det. For mange er det et første skritt til å bearbeide, men det kan også bety mye for dem som leser historiene å se at dette gjelder flere.

– Men ikke all trakasseri­ng er vold eller overgrep. Mange henvender seg kanskje ikke til dere fordi det de har opplevd ikke er «alvorlig nok»?

– Det kan nok stemme. Ordet voldtekt er jo noe mange forbinder med vold og trusler. Men vi svarer på alle henvendels­er. Mange av dem som forteller historien sin gjennom #metoo, kunne også ha kommet til oss, men kanskje bidrar mer åpenhet til at flere tar kontakt fremover, sier Borgen.

 ??  ?? Ann Kristin Grosbergha­ugen, leder for voldtektss­eksjonen i Kripos.
Ann Kristin Grosbergha­ugen, leder for voldtektss­eksjonen i Kripos.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway