Kan Trump ta aeren for å ha knekket IS?
Ett år etter at Trump tok over makten, er IS kraftig svekket.
Donald Trump har ledet verdens mektigste militaermakt i ett år. Kan han ta aeren for å ha knekket IS?
Trump lovet under valgkampen at han skulle «bombe skitten ut av IS». Ett år etter at han tok over makten, er IS kraftig svekket. Terrorgruppen er drevet ut av nesten hele det store territoriet de hadde okkupert. Deres hovedsete i Raqqa falt i oktober til styrker med amerikansk støtte.
President Trump og hans medarbeidere tar aeren for utviklingen. Men stemmer det? Hva har i så fall Trump-regjeringen gjort annerledes enn sine forgjengere?
Både tilhengere og kritikere av presidenten peker på én svaert tydelig trend: Trump har gitt militaeret mer makt og selvstyre. Han har også gitt dem mer ressurser, mens han har kuttet brutalt i diplomatiets stab og budsjetter.
Spørsmålet er om dette har gitt raske og effektive resultater på bakken. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er en av dem som roser Trump-regjeringens nye militaere strategi:
– De har en tilnaerming som vi opplever som veldig fornuftig, både i kampen mot IS og når det gjelder Afghanistan og SørøstAsia, sa utenriksministeren til Aftenposten under besøket i Washington nylig.
Fleksibilitet og realisme
Trump er mer villig til å konfrontere USAs fiender – IS, Syria, Iran, Nord-Korea – enn Obama var, mener førsteamanuensis Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen. Mjelde, hjemvendt gjesteforsker fra Stanford-universitetet, påpeker også at presidenten har trappet opp innsatsen mot IS.
– Dette er en vanskelig balansegang. Amerikansk overmot under Bush jr. førte USA inn i et uføre i Midtøsten. På den andre siden mener jeg Obama lot seg lamme av frykten for konsekvenser, sier Mjelde.
Trumps «America First»-strategi innebaerer først og fremst fleksibilitet, kombinert med en formidabel satsing på militaer kapasitet, mener USA-eksperten.
– Slik sett er Trump mer som Reagan enn Bush jr. – amerikansk militaermakt uten de store intervensjonene. Samlet sett har USAs utenrikspolitikk tatt et steg i retning av mer utpreget «realpolitikk», altså interessepolitikk, og bort fra idealisme, sier Mjelde.
– Kjemper for å vinne
IS begynte å tape kontrollen over områdene sine i Syria og Irak allerede før Trump overtok.
– Planen for å erobre Raqqa ble utviklet for to år siden, under Obama, sa tidligere forsvarsminister Ash Carter til CNN i oktober i fjor.
– Gjennomføringen og tidsskjemaet ble fulgt omtrent slik man hadde sett for seg.
Blant annet ble angrepet på Mosul i Irak igangsatt i oktober 2016, flere måneder før Trump kom til makten. Et vendepunkt i krigen mot IS var da Russland gikk tungt inn i Syria-krigen med støtte til president Bashar al-Assad. I tillegg har kurdiske styrker spilt en viktig rolle i kampen mot de ekstreme islamistene, og det samme har sjiamuslimske militser og regjeringsstyrkene i Irak og Syria.
Trump har likevel hevdet at man før kjempet for å vaere politisk korrekte, mens man nå kjemper for å vinne.
– Jeg forandret reglene for militaert engasjement totalt, jeg forandret holdningen i militaeret totalt, og de har gjort en fantastisk jobb, sa Trump i oktober til radiokanalen WMAL.
Men det er også blitt hevdet at de nye reglene kan ha ført til at flere sivile blir drept, blant annet i slaget om Mosul. Langt flere sivile har mistet livet etter de alliertes bombing enn det Pentagon har vaert villig til å innrømme, ifølge undersøkelser New York Times har foretatt i Irak.
Tre presidenter har kjempet mot islamsk ekstremisme siden 11. september 2001.
Militaer frihet
Den viktigste endringen Trump har iverksatt, er å gjøre prosedyrene for bruk av amerikansk militaermakt mer fleksible. Dette har vi sett i praksis i Syria, Irak, Jemen, Somalia, Afghanistan og andre steder der USA er militaert engasjert uten formelt å vaere i krig.
De militaere har fått større frihet til selv å avgjøre om et mål er legitimt, og om faren for tap av sivile