Slankeopererte opplever mer angst og depresjon
Pasienter som blir fedmeoperert, får bedre fysisk helse. Mange blir kvitt diabetes og høyt blodtrykk. Men flere må ta medisiner mot angst og depresjon. Det viser norsk forskning.
Fra 2001 til 2016 er rundt 17 000 pasienter operert for fedme, ifølge Norsk pasientregister.
Tok år før hun ble operert
Trebarnsmor og skolepsykolog Solveig Knight (37) er en av disse. Fra hun begynte å tenke på slankeoperasjon til hun ble operert, tok det syv år. Selv om livet er lettere, bokstavelig talt, er Knight ufør som følge av ettersykdommer av operasjonen.
Og hun er ikke alene. For første gang har forskere ved Senter for sykelig overvekt i Helse SørØst ved Sykehuset i Vestfold sett på en stor gruppe pasienter med overvekt og vurdert fordeler og ulemper med slankeoperasjon.
Artikkelen ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA denne uken. Forskere ved Sykehuset i Vestfold har tatt for seg 1888 pasienter som har slitt med vektproblemer.
Forskning basert på data
Forskerne har brukt registerdata som oppfølging, det vil si data fra reseptregisteret, og data fra Norsk pasientregister om operasjoner og komplikasjoner.
– Svakheten er at vi ikke har snakket med pasientene. Vi vet derfor ikke noe om hvor mye de gikk ned i vekt eller hvordan de opplever livskvaliteten, sier førsteforfatter Gunn Signe Jakobsen ved Sykehuset i Vestfold.
De fedmeopererte pasientene ble fysisk friskere:
Blodtrykket ble bedre
Diabetes ble redusert
Kolesterolet ble redusert
– Vi så at kirurgisk behandling ga pasientene en god og varig effekt. For å si det slik: For disse sykdommene er fedmekirurgien suveren, sier Gunn Signe Jakobsen.
Men samtidig viser registerdataene at de ble dårligere, hovedsakelig psykisk:
Økt bruk av medisiner mot depresjon
Mer bruk av sovemedisin
Mer bruk av medisin mot angst
Mer bruk av smertestillende
Mange får magesmerter
– Vi er litt overrasket over dette. Når det gjelder smertemedisin, kan det forklares med at en fjerdedel av de fedmeopererte har vaert i kontakt med spesialisthelsetjenesten (sykehus), og at en del av smertene kan skyldes operasjonen. Noen har fått tarmslyng, og andre har fått galleproblemer. En tredjedel blir reoperert i mage eller tarm.
– Kan økningen av medisiner mot angst og depresjon si noe om livskvaliteten?
– Ja, det kan kanskje si noe indirekte om dette. Tidligere studier har vist at alvorlig-fedme-pasienter får en livskvalitet som naermer seg befolkningsgjennomsnittet et par år etter operasjonen, men at dette endrer seg med tid.
Kunnskapssenteret har tidligere etterlyst dokumentasjon på effekt av slangeoperasjoner, og forskerne ved Siv mener man nå kan gi pasientene mulighet til å ta et mer informert valg dersom de vurderer operasjon.
– Pasienten kan selv sette fordel og ulempe opp mot hverandre. Hvor viktig er det å bli kvitt diabetes dersom de risikerer å få magesmerter, spør forskeren.
Hun presiserer at allerede i dag må alle pasienter som vurderer en slankeoperasjon, gjennom grundig skolering.
– Vi håper likevel at forskningen vil nå ut til mange slik at flere ser at det er flere sider ved en slik operasjon, sier Gunn Signe Jakobsen.
Alle forfatterne i studien er tilknyttet Sykehuset i Vestfold.
Jøran Hjelmesaeth, som også er professor ved UiO, mener studien er viktig.
– Både pasient og behandler vil få en bedre bakgrunn for å velge best mulig behandling for den enkelte. Denne kunnskapen må jo også formidles til primaerhelsetjenesten så fastlegen får et bedre
Solveig Mathiassen Knight (37) har gått ned 62 kilo siden hun ble slankeoperert. Men selv om livstruende sykdommer er borte, er nye kommet til.
grunnlag for henvisning til spesialisthelsetjenesten, sier han.
Til normalvektig og syk
Solveig Knight (37) jobbet som rådgiver i PP-tjenesten da hun ble operert. Det første året etter operasjonen gikk hun ned 62 kilo. Livet smilte, og Mathiassen Knight trente og var aktiv med tre sønner og hund.
– Det gikk strålende til å begynne med. Jeg ble kvitt søvnapné, høyt blodtrykk og forstadium til diabetes og diverse vondter, forteller hun.
Da vekttapet var på 50 kilo, fikk Knight gallestensproblemer og måtte opereres. Etter en stund begynte hun å føle seg slapp, skjelven og uvel.
– Fra å vaere i forstadiet til diabetes begynte kroppen min å produsere for mye insulin. Det betyr at jeg må gå på en ekstrem lavkarbokur. I tillegg har jeg utviklet ME, sier hun.