Bevar kontrollen over norsk kraft

Arbeiderpartiet glemmer både sin egen historie og egne velgere dersom de bidrar til at Norge mister kontrollen over egne kraftressurser.

Det er mye en kan trekke frem i diskusjoner om hvorfor og hvordan Norge gikk fra å vaere et relativt fattig bondesamfunn til å bli et rikt velferdssamfunn. Et poeng som er helt umulig å komme seg bort fra er at en sentral ingrediens var langsiktig og ansvarlig styring av felles naturressurser.

Det begynte ikke med oljen. Det begynte med vannkraften. Samtidig som vi fant ut at det var mulig å legge fosser i rør for å produsere ren energi, forsto kloke hoder at vi manglet kapital og kunnskap til å bygge industrien vi ville rundt den nye kraften. Allikevel stilte vi strenge krav til dem som ville investere, og sørget for at alt med tid og stunder skulle tilbake til fellesskapet. Ved alle korsveier senere har nasjonal kontroll og langsiktig forvaltning vaert selve baerebjelken i norsk energipolitikk og gitt grunnlaget for levelige strømpriser og industri i verdensklasse.

Med disse historiske erfaringene både kan og bør Arbeiderpartiet motsette seg å overlate kontroll over norsk energipolitikk til EUs energibyrå, ACER.

Strategiske interesser

Europa får et stadig mer integrert energimarked, og det er forståelig at de ønsker seg overnasjonale institusjoner for å regulere at konkurransen blir så fri og rettferdig som mulig. Det betyr derimot ikke at det vil vaere i Norges interesse å underlegge seg det samme organet. Som en nasjon med lave kraftpriser, kalde vintre og mye industri har vi noen strategiske interesser i energispørsmål som ikke akkurat går hånd i hånd med EUs ønske om mest mulig fri flyt.

Kombinasjonen av flere nye utenlandskabler til Europa og avståelse av suverenitet til EUs energibyrå vil gjøre Norge til en langt mer integrert del av EUs felles kraftmarked. Det er et marked med mye høyere priser enn i Norge. En utvikling her i den retning vil ikke bare vaere ille for industri og vanlige forbrukere, men vil også merkes på mange allerede beskjedne kommunebudsjetter og kunne ha negative konsekvenser for norsk natur.

Mulighetene begrenses

Når man leser saksdokumentene til Stortinget er det noe uklart nøyaktig hvilke type vedtak man gir EUs energibyrå myndighet til å treffe. Det er i seg selv ikke noe godt tegn. Trenden for lignende strukturer i EU er også at de utvikler seg til å bli mer snarere enn mindre omfattende, og Norge vil ha begrenset mulighet til å kunne motsette seg fremtidige endringer i systemer vi allerede er tilsluttet.

Det er i det hele tatt vanskelig å finne gode grunner til at Arbeiderpartiet bør vaere med på å gamble med norske kraftressurser. Landet skal tross alt fortsatt bygges.