Kringsatt av fiender

Polen legger seg ut med naboland og EU. Hjemme peker pilene oppover for regjeringspartiet. De vet å trykke på folkets smertepunkter.

Fra et kjøkkenbord langt ute på den polske landsbygda forteller en firebarnsfar hvordan han som trailersjåfør i årevis jobbet døgnet rundt for å forsørge familien. Nå kan han bruke mer tid hjemme med ungene. Den nye barnetrygden har gitt familien en ekstrainntekt like høy som månedslønnen hans.

De kommer til å stemme på regjeringspartiet PiS av takknemlighet, sier han og kona i en fersk fjernsynsdokumentar.

Makten sentraliseres

Økonomisk vekst, lav arbeidsledighet og velferdsreformer er en forklaring på at regjeringen er mer populaer nå enn da den ble valgt. Dessuten har Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) faktisk holdt valgløftene sine.

At konkrete forbedringer i folks liv trumfer mer abstrakte problemstillinger som uthuling av konstitusjonen, er egentlig lett å skjønne. Men i menneskerettighetsorganisasjoner, i EU og i opposisjonen er bekymringen sterk for Polens utvikling i autoritaer retning:

PiS satte inn sine folk i statskringkastingen.

Nye valglover som vil gi partiet økt innflytelse over selve valgprosessen, er på vei

Justisreformer har lagt domstolene under politisk kontroll.

Det siste punktet fikk EU til å ta frem et hittil ubrukt verktøy fra kassen – den såkalte Artikkel 7 – og true med at landet kan bli fratatt stemmeretten.

En ny tid starter nå

Warszawa svarer at EU ikke har noe med å blande seg i indre anliggender, og at Polen nå omsider blir demokratisk. Kommunister fra diktaturtiden har dominert institusjonene helt frem til nå. Dette er en ny aera, hevder PiS.

– Ingen skal få påtvinge oss sin vilje utenfra. Selv om vi til slutt skulle bli totalt isolerte i Europa, sa Jaroslaw Kaczynski i en tale før jul.

Kazcynski leder regjeringspartiet PiS og regnes som den som egentlig styrer landet.

Rekordstøtte til EU

Samtidig som Kaczynski snakker om alenegang, er oppslutningen om EU skyhøy. Hele 85 prosent vil forbli medlemmer, det høyeste meningsmålingsresultatet siden før Polen ble med i unionen i 2004, skriver The Independent. Bare åtte prosent vil ut.

Regjeringen balanserer derfor på slakk line i sin konflikt med EU. De trenger at folk tror på at EU er styrt av venstreliberalere som vil underminere Polens tradisjonelle verdier og nasjonale identitet.

Aleks Szczerbiak skriver i The Polish Polititics Blog at støtten til EU er «bred, men grunn», og stiller spørsmål ved om polakker er i ferd med å få et mer instrumentelt syn på EU, ikke minst etter vedtaket om kvotefordeling av flyktninger.

Nytt EU-budsjett forhandles: Kommer penger til å bli brukt som politisk pressmiddel mot Polen og Ungarn?

Tidligere var EU et slags sivilisasjonsvalg, diktaturtiden var over, landet var tilbake i Europa der man hørte hjemme. Nå er muligens stemningen på vei mot å se EU som en kilde til penger landet sårt trenger, mens de felles verdiene kanskje ikke føles så felles som før.

Politisk råskap

Men å bli isolert i Europa er uansett neppe noe folket trakter etter. I dokumentaren (vist på TV-kanalen Arte) der trailersjåføren roser barnetrygden, deltar også politikeren Roza Thun. Hun sitter i Europaparlamentet for partiet Borgerplattformen. Thun frykter at PiS skal føre Polen ut av EU, og at landet utvikler seg til et diktatur.

Thun tar også det tyske TV-teamet med hjem og viser eksempler på lokale konflikter. Et sted stenges elever ute fra samfunnshuset fordi de inviterte en opposisjonspolitiker til skolen. I byen Kielce må en demonstrant betale over en månedslønn i bot på grunn av et jakkemerke.

Dokumentaren har satt PiS i kok. Partimedlem og visepresident Ryszard Czarnecki i Europaparlamentet skjelte

Thun ut så grovt at fire partifraksjoner nå krever at han fratas posisjonen som visepresident.

Landsforraedere

Slik får også Europaparlamentet oppleve en flik av stemningen i Polen.

Kanskje er denne fiendtligheten mot annerledes tenkende det mest ødeleggende. Dialog og kompromiss blir umulig. Motstandere blir fiender, opposisjonen landsforraedere.

Igjen og igjen trykkes det på smertepunktene som er knyttet til landets traumatiske historie med krig og diktatur. Polen er kringsatt av fiender: tyskere, muslimer, eliten i Brussel. EU er det nye Sovjetunionen. Selv med høyde for at polsk politisk retorikk er skarpere enn norsk, er forråelsen tydelig.

Opposisjonen er svak og splittet. Og hvordan skal de møte den hatefulle, aggressive tonen fra regjeringen?

Roza Thun uttrykker selv den hjelpeløse frustrasjonen hun deler med demokrater i mange land: Vi kan ikke svare på populismen med mer populisme.