Våre prosjekter øker samfunnsnytten med 20,5 milliarder Vi har vaert for egenmektige

Nye Veier får veiene ferdig før, kutter milliardbeløp og gir entreprenører frihet. Nå kopierer Statens vegvesen løsningene til Regjeringens nye veiselskap.

– Vi har hatt en egenmektig og «vi vet best-kultur», erkjenner veidirektør Terje Moe Gustavsen. Nå kopierer han flere av grepene til Nye Veier.

På Rugtvedt sør for Brevik i Telemark står samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) og smiler bredt, omgitt av sjefen for Nye Veier, Ingrid Dahl Hovland, og tunnelekspert Ruth Gunlaug Haug. På strekningen Rugtvedt-Dørdal (nord for Kragerø) er 300 personer i sving med å bygge 16,5 km ny motorvei.

Vel 4,3 mrd. kroner var satt av til å bygge strekningen. Nye Veier sier de vil klare det med 3,1 mrd. kroner.

Solvik-Olsen er på rundtur blant Nye Veier-anlegg på E18 i Telemark og Aust-Agder.

Overalt hvor han kommer får han høre at Nye Veier jobber smart, og sammen med entreprenører og kommuner finner løsninger som gir innsparinger og raskere planprosess.

– Og, vi øker samfunnsnytten. Med tilsammen 20,5 mrd. kroner for prosjektene vi holder på med nå, prosjekter for totalt 41,5 mrd. kroner. Mest øker vi verdien ved at fartsgrensen blir høyere og reisetiden kortere, skryter Hovland.

Dette er Nye Veier-effekten

Men Nye Veier er ikke alene om å kutte kostnader på norske hovedveiprosjekter. Også Statens vegvesen (SVV) har det siste året varslet at de kan gjøre milliardkutt. I mars i fjor erklaerte de også «verdensrekord» i fremskynding av en viktig hovedvei, ved Bagn i Valdres.

Aftenposten har sett på det som kan kalles «Nye Veier» effekten:

Entreprenører kommer inn tidligere og bidrar til smartere og rimeligere løsninger for bygging.

Kommuner som tidligere hver for seg har vurdert, og ofte protestert, mot en veitrasé, settes nå i et felleskommunalt styre, som sammen med Nye Veier blir enige om løsninger. Som for RugtvedtDørdal.

Så sterk tro på selskapet har ordfører Sjur Strand (Ap) at han vil ha Nye Veier til å overta resten av E16-utbygging Kløfta-Kongsvinger som er falt ut av Nasjonal transportplan.

●

SVV, som tidligere har detaljstyrt veibygging og gitt entreprenørene beskjed om å bygge etter et ferdig opplegg, har endret holdning. Også SVV ønsker større frihet i veiprosjektene enn dagens regelverk tillater.

BI-professor Ragnhild Kvålshaugen skryter av samarbeidet mellom SVV og Skanska for prosjektet E16 Bagn-Bjørgo. Tidligere har Veivesenet havnet i svaert kostbare krangler med entreprenører, krangler som har endt i rettsapparatet.

Slik kutter de kostnadene

– I all hovedsak reduserer vi utgiftene i en tidlig fase, ved å stille andre krav og forenkle planlagte traseer, redusere omfanget av prosjektene, se om vi kan klare oss med faerre kryss, sier direktør Hovland.

– Å gi entreprenører stor frihet til å foreslå løsninger har gitt store gevinster, sier Hovland.

Fikk ikke kutte veibelysning

– Dere har foreslått en rekke endringer i veistandard, for å kutte kostnader og gjøre byggeprosessen enklere. Hva har dere «fått lov til», og ikke?

– Det finnes rundt 7500 spesifikasjonskrav i Veinormalen, statens håndbøker for veibygging. Vi vil erstatte mange av dem med «funksjonskrav», det som er tilstrekkelig for å for å dekke bilistenes behov, krav til utforming av vei og veiens levetid, på de ulike strekningene, sier Hovland.

– På mindre trafikkerte strekninger jobber vi for å få til firefeltsvei som totalt sett er noe smalere. Et annet eksempel er rette tunnelvegger, som er billigere.

– Dere ville også droppe veibelysning på utvalgte motorveistrekninger?

– Ja, men det blir full veibelysning. Vi følger Vegdirektoratets krav.

«Gjør som Nye Veier»

I august i fjor fortalte Aftenposten at både Nye Veier og Veivesenet mente at utgifter til bygging av E6 Ringebu-Otta kan reduseres med ca. 1,4 mrd. kroner.

I et brev ber fra 15. desember ber Samferdselsdepartementet SVV på ny vurdere fremdriften i prosjektet, og peker på at «Nye Veier har vist at tidlig involvering av entreprenører har gjort det mulig å kutte kostnader betydelig».

På turen med Solvik-Olsen gjentar og gjentar Nye Veier-sjefen at de fokuserer på kostnadsreduksjoner og samfunnsnytte.

– Begge deler er fornuftig. Men det er også åpenbart at vi har samme fokus, sier SVV-sjef Terje Moe Gustavsen.

– Også jeg tror jeg det er enda mer å hente på skarpere analyser av hva som er nødvendig å gjøre i et veiprosjekt, og hvor det kan kuttes kostnader. Under dagens regjering er det blitt et mye sterkere fokus på kostnader og kostnadskontroll, det er det ingen tvil om. Og det er bra.

– Driver Nye Veier i praksis nybrottsarbeid, som også dere har glede av?

– Absolutt.

– Dere har vaert anklaget for å vite best, og drive omfattende detaljstyring?

– Ja. Det er ingen tvil om at det gjennom mange år er utviklet en kultur der vi er blitt egenmektige og «vet best». Noen ganger også fordi vi faktisk gjør det.

– Ville SVVs egne fremskyndinger av prosjekter og kostnadskutt skjedd uten Nye Veier?

– Det er umulig å si, men de har bidratt til å fokusere sterkere på metode, og kunnet dokumentere at det er hensiktsmessig å gjøre ting på andre måter, sier Gustavsen.

– En sunn konkurranse

– Vi har fått en sunn konkurranse mellom to sterke fagmiljøer, sier Ketil Solvik-Olsen.

– Men i dag har Nye Veier stor frihet, Veivesenet mye strammere rammer, selv om begge må forholde seg til statens regler for veistandard?

– Ja, men i den nye regjeringsplattformen står det nettopp at Veivesenet skal få større handlingsrom. De må få mulighet til å «kna» prosjektene, som Nye Veier har. Om Nye Veier blir en suksess, som har fått i oppgave å spille en «oppviglerrolle» mot tradisjonell veibygging, blir det lettere å gi Veivesenet mer frihet, sier Solvik-Olsen.