Zola-prisen
Tildeles personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge.
seg bli definert av andre. I artikkelen : «Muslim på dine premisser? Aldri!», skriver hun blant annet: «.. det jeg aldri kommer til hverken å tolerere eller akseptere, er enkelte muslimers og ikke-muslimers trang til å dytte meg inn i en firkantet boks av forventninger og definisjoner av hvordan en muslimsk jente egentlig burde vaere.»
Det er her jeg drister meg til å trekke en parallell til James Baldwin. Jeg tenker blant annet på dokumentarfilmen I am not your Negro. Der sier Baldwin: «Hvis du tror jeg er en nigger, så betyr det at du trenger det. Og da bør du spørre deg selv, hvorfor du trenger det.»
Gjennomskuer hersketeknikker
Sumaya sier at når du er trygg på ditt språk, så er det ikke vanskelig å gjennomskue hersketeknikker. En av hersketeknikkene møtte hun da en norsk forfatter skrev på Facebook: «Det er for mange som går til frontalangrep mot vertslandet samtidig som de vil ha full likebehandling.»
Sumaya stilte spørsmålet på Facebook: «Hvorfor blir det sett som et skadelig angrep på landet når jeg kritiserer ting som ikke fungerer, hvorfor blir ikke det sett som et bidrag til diskusjonen, til saken, til landet?»
Dette er også et «Baldwinsk» spørsmål.
Etter å ha gitt ut diktsamling, møtte Sumaya en 13 år gammel iraksk jente i svømmehallen, som sa hun beundret Sumaya fordi hun hadde skrevet en bok. Så kom det: «Jeg trodde ikke at sånne som oss kunne gjøre det!» Etter å ha sett Sumayas eksempel, tror den 13-årige jenta annerledes om seg selv – og om Norge.
Det er slike eksempler som viser at Sumaya Jirde Ali fortjener Zolaprisen for 2018.