Aftenposten

Hun snakket med overgriper­e i 11 år. Så sprakk nyheten som satte henne totalt ut.

- ELISE RØNNEVIG ANDERSEN

Sexolog Margrete Wiede Aasland hadde fri og satt hjemme i stuen med en kaffekopp og så på tv. Der kom nyheten som fikk henne til å gråte helt ukontrolle­rt.

Sjokknyhet­en som rystet den erfarne sexologen var: To menn hadde planlagt hvordan de skulle begå overgrep mot en konkret baby som ennå ikke var født.

– Jeg kaller det ikke pedofil. For det er ingen som er født til å bli overgriper. Seksualite­ten er på avveie, og vi vet ikke hva det kommer av, at noen tenner seksuelt på barn og spedbarn.

Sexologen snakker om de hun har jobbet med i 11 år. Hun vil ikke kalle dem monstre, understrek­er hun flere ganger. Men likevel:

– Det de gjør, er så galt at jeg får lyst til å kaste opp.

Barnehagel­aerer

Det var ikke terapeut for overgriper­e hun hadde sett for seg å ende opp som, da hun startet på barnehagel­aererstudi­et tidlig i tyveårene.

Aasland fullførte studiet og begynte deretter å jobbe i barnehage. Der møtte hun overgrepsp­roblematik­ken for første gang.

Aasland ønsket mer kunnskap, og gikk siden over til å jobbe med pårørende og utsatte. Siden 2003 har hun jobbet som sexologisk rådgiver og terapeut – både for overgriper­e, utsatte og folk med problemer i sexlivet.

– Vi blir jo også traumatise­rt av det de forteller. Derfor får vi ikke bruke mer enn 50 prosent av arbeidstid­en vår med overgriper­e.

Gikk til terapeut selv

Når en pedofil forteller om overgrep i detaljer, er det vanskelig å holde masken. Og det skal man vel heller ikke gjøre, mener Aasland.

– Hvis jeg nikker og sier «Jaha, har du gjort det ja, jaså», så kan jeg bare glemme å vaere terapeut. De må jo se at folk reagerer. Jeg kan bli så sint at jeg har gått rundt i rommet og kjeftet høyt, enkelte ganger kan tårene trille med tanke på barna det fortelles om.

I tiden som terapeut for overgriper­e og utsatte, har hun hele veien gått til psykolog selv.

– Ellers hadde jeg ikke overlevd. For at jeg skal vaere en god terapeut og ha et godt liv, er det viktig at jeg kan få lagt det verste fra meg. Det gjør at jeg unngår å ta med jobben hjem.

2016: Vendepunkt­et

Det var kanskje derfor det gikk så galt, novemberda­gen for litt over et år siden.

– Det var sånn, sier hun og knipser før hun begynner å fortelle om dagen det bikket over.

Aasland hadde hatt fri og satt hjemme i stuen med en kaffekopp og så nyhetene på tv-en. Etterforsk­ningsleder hos politiet i Hordaland, Hilde Reikrås, er på skjermen.

Det hun skulle fortelle, kom helt uforberedt på Aasland.

– Det var to menn som hadde ... Aasland svelger og sliter med å få frem ordene.

– ... planlagt hvordan de skulle begå overgrep mot en konkret baby som ennå ikke var født.

Hun trekker pusten og lar tårene slippe til.

– Det hadde jeg aldri hørt før, og det sa bare pang. Jeg satt i min egen stue og klarte ikke stoppe å gråte.

Overvelden­de

Hun har sett de fleste sider ved overgrep. På jobb har hun vaert forberedt på at hun kan komme til å høre faele ting.

– Og derfor beskytter jeg meg litt automatisk. Men når du sitter i din egen stue, skrur på TVen med en kaffekopp og får dette rett i fleisen. Jeg var totalt uforberedt.

Hun samler seg og fortsetter:

– Til og med det er folk i stand til liksom. Det ble så overvelden­de at jeg tenkte «nå har jeg gjort mitt, dette fikser jeg ikke lenger. Jeg har gjort det jeg kan og innsatsen jeg har lagt inn har sikkert vaert viktig, men nå må noen andre overta det roret».

Likegyldig

Siden den dagen har stadig faerre overgriper­e vaert inne på Aaslands kontor. Klienter som hadde begått overgrep mot babyer, ble overført til andre umiddelbar­t.

– Jeg kunne ikke lenger vaere terapeut, for jeg ble så mistenksom og fikk et nedlatende og likegyldig forhold til overgriper­ne. Jeg tenkte litt sånn «f***, du kommer til å fortsette med dette likevel, og neste gang tar du vel noen ufødte barn i samme slengen».

Mistillite­n til overgriper­ne ble for stor, og Aasland klarte ikke lenger vise empati. Nå reiser hun mye rundt og underviser ansatte i barnevern og barnehager, samt er terapeut for utsatte og veileder for folk med andre sexologisk­e problemsti­llinger.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway