De usynlige OL-heltene

De jobber i kulissene under OL, men vil helst ikke ha oppmerksomhet. Det betyr som regel at noe gikk galt.

ANDREAS VILBERG (32)

Hoppskredder

Viktigste jobb under OL:

– Å assistere trenerarbeidet for å få teknikk og utstyr til og harmonere mest mulig effektivt for hver utøver.

Helt siden i sommer har hoppskredder Andreas Vilberg tegnet, sydd og testet nye dresser mot OL i Pyeongchang.

– I hopp pleier vi å si at det er 50 prosent utstyr og 50 prosent teknikk. Derfor er hoppskredderen like viktig for hopperne som smørerne er for langrennsløperne, sier den tidligere landslagshopperen.

Siden han la opp i 2011, har han vaert Skiforbundets hoppskredder. I dag kan han sy en dress på under to timer. Nå har han også fått en assistent. Hoppskredderyrket er en fulltidsjobb, sommer som vinter.

Få idrettsprestasjoner avhenger mer av antrekket enn hopp. Ørsmå detaljer teller: En centimeter ekstra sagg i skrittet kan bety at hopperen flyr en halvmeter lenger – noe som fort kan skille en medaljeplass fra en bitter fjerdeplass.

Vilberg føler seg trygg på at de har optimalt utstyr foran OL, men han er ikke ferdig med jobben før hopperen sitter i toppen av tårnet. Han har med seg to store industrimaskiner og stoff nok til 40 ekstra hoppdresser til Pyeongchang. Det er alltid noen justeringer rett før et renn. Når dressene er sjekket og klare, går han i bakken for å følge med på resultatene og på konkurrentenes utstyr.

– Hvis vi ikke ser best ut på resultatlistene, blir det lang natt for min del.

Da prøver han å finne ut på detaljnivå hva de norske hopperne er blitt forbigått på, og begynner å sy nye dresser. Det blir tre uker med lange dager, konkluderer hoppskredderen.

Det går mange dresser i løpet av et OL, for en hoppdress brukes bare én gang.

– Vi er ennå ikke sikre på hvorfor, men en brukt dress hopper merkbart kortere enn en ny dress.

Andreas Vilberg blir også kalt hoppbakkens spion. Utstyrskrigen er en hissig krig, og noen land skyr ingen midler. Det gjelder å holde kortene tett til brystet og låse inn hoppdressene.

Under VM i skiflyvning i Oberstdorf rett før OL, fikk Vilberg øye på en østerriker med en enorm telelinse som sto og knipset bilder av dressene til de norske hoppgutta.

– De zoomer inn på detaljene, og drar hjem og studerer. Det er sånn vi jobber, smiler skredderen lurt.

– Det er på et slikt nivå at vi ikke tør å la dresser ligge tilgjengelig noe sted. Vi må alltid sørger for at skiftegarderobene er låst, og at dressene som er sendt i forkant oppbevares på et trygt sted. Vi har opplevd at det er blitt tatt utstyr fra oss, forteller Vilberg.

Dressene de norske hopperne skal bruke til OL, er et helt ny design som de ikke har hoppet i før.

– Det er for at ingen skal få muligheten til å kopiere det.

Viktigste rolle under OL:

– Til enhver tid å ha god oversikt over helsestatusen i de ulike lagene og sørge for god informasjonsflyt i helseteamet. På den måten kan jeg raskt fordele ressurser dit det er størst behov.

«Hvis vi ikke ser

best ut på resultatlistene, blir det lang natt

for min del.»

ANDREAS VILBERG

Er du ikke 100 prosent frisk, presterer du heller ikke 100 prosent. En viktig jobb for helseteamet under OL er å fange opp tegn på sykdom på et tidlig stadium, forteller Mona Kjeldsberg, Olympiatroppens ferske sjeflege.

Rett før OL pådro Marit Bjørgen seg et forkjølelsesvirus som satte henne ut under verdenscuprennet i Seefeld. Gulldronningen kom på en femteplass.

– Luftveisinfeksjoner er et godt eksempel på hva som kan oppstå under et vinter-OL, sier Kjeldsberg.

– Da gjelder det å sette i gang umiddelbare tiltak for å unngå spredning av sykdom i troppen. Ofte er det bare snakk om å skjerpe inn ekstra på rutiner for hygiene og å skjerme en utøver en dag eller to. Og sørge for at de får ro og hvile.

Det er rutiner som dette Mona Kjeldsberg i samarbeid med helsepersonellet i saerforbundene har forberedt seg på de siste 18 månedene; hvordan de skal unngå smitte, både for utøvere og støtteapparatet rundt.

Majoriteten av de 109 utøverne og de rundt 160 personene i støtteapparatet er vaksinert mot influensa og hepatitt A. Å forebygge skader har også vaert viktig. Utøverne som har vaert OL-aktuelle har derfor blitt fulgt opp regelmessig med screening og fysiske tester på Olympiatoppen de to siste årene.

Sjeflegen har det overordnede ansvaret for OL-troppens helseteam. – Dette er mitt første OL og jeg gleder meg veldig til å oppleve det fra innsiden. Men samtidig håper jeg at det blir minst mulig behov for meg og resten av helseteamet. At vi er i kulissene som en sikkerhet.

Med seg til Pyeongchang har hun et team bestående av syv leger, 12 fysioterapeuter, tre massører, en kiropraktor, en ernaeringsfysiolog og to idrettspsykologer. Alle legene har forskjellig kompetanse, fra øre-nese-hals til ortopedi.

– Under mesterskap som OL kan det gå så fort fra at alt tilsynelatende er under kontroll, til det plutselig skjer noe dramatisk, påminner Kjeldsberg.

Det er slike scenarioer det er vanskeligst å forberede seg på.

– De alvorlige ulykkene er veldig uforutsigbare, saerlig i øvelser som freestyle og snowboard. Historien viser at det skjer en del skader, men jeg håper vi unngår det.

Men det finnes også et annet skrekkscenario som legen med det overordnede ansvaret håper hun slipper å oppleve under OL.

– Det har jo vaert noen store medisinske saker i vinteridretten den siste tiden. Vi har forberedt oss så godt vi kan, ved blant annet å gjennomgå rutiner for medisinforskrivning grundig. Det samme gjelder bruk av kosttilskudd. Men det kan komme overraskelser nå også. Det er det hun kjenner mest på.

– Det er jo opp til hver enkelt utøver hva de til syvende og sist velger å gjøre.

AMUND SKRUTVOLD (50)

Bakermester

Viktigste jobb under OL:

– Å sørge for at utøverne i langrenn og skiskyting til enhver tid har tilgang til ferske, grove brød. Og at de som er avhengig av glutenfrie brød, kan få det.

Han skal sørge for at de norske utøverne får starte dagen slik de pleier. Sammen med tre norske kokker overtar derfor bakermester Amund Skrutvold fra Bakehuset restauranten på pensjonatet der de norske langrennsløperne og skiskytterne skal bo under OL. Brødmat er ikke hva det koreanske kjøkkenet er mest kjent for, derfor reiste han til Pyeongchang i fjor på inspeksjon.

– Det var et typisk asiatisk kjøkken fullt av wokpanner og frityrkokere, men ingen ovn, oppsummerer han.

Nå har Skrutvold fått på plass en stor bakerovn og en eltemaskin som han fikk bestilt fra en lokal leverandør. Mange av råvarene er heller ikke tilgjengelige i Sør-Korea, og 750 kilo med blant annet rugmel, havre og spelt ble sendt fra Norge før jul.

Med rundt 60 daglige brød og andre bakervarer er han forberedt på at det blir døgnkontinuerlig aktivitet på kjøkkenet.

Å få rykende ferskt «hjemmebakt» brød til alle måltider hver dag. Nei, det er ikke et luksusgode, mener bakermesteren. For andre gang er han med som OL-troppens egen baker. Han forsvarer plassen sin i støtteapparatet slik:

– For utholdenhetsidretter er også kostholdet avgjørende for å prestere best mulig, og grovt brød en viktig del av det. Det er rikt på både kostfiber, vitaminer og mineraler.

Han har eltet store mengder deig det siste halvåret i jakten på det perfekte OL-brødet. Bakermesteren har ingen hemmeligheter:

– Jeg har tatt oppskrifter som jeg kjenner og vet er populaere: grovt brød med frø og kjerner, som smaker godt. Det er ikke mer komplisert enn det.

Skrutvold har utviklet flere OL-oppskrifter som han tar med seg til Pyeongchang. Det er viktig med variasjon, mener han.

Han var for første gang med i OL i Vancouver i 2010. Der fikk de låne bakerovnene i et lite familiedrevet bakeri i byen Squamish, midt mellom Whistler og Vancouver.

– Det tok ikke lang tid før de norske bakervarene ble lagt merke til i gaten, forteller Skrutvold.

Snart var Vancouver Sun med over to millioner lesere på saken. «Want to eat like an Olympian?» Da reportasjen om de to bakerne som bakte brød til de norske OL-utøverne sto på trykk, begynte folk å ringe inn bestillinger. Mange kjørte 45 minutter fra Vancouver til Squamish for å kjøpe norske brød og skolebrød.

– Omsetningen i bakeriet økte med 400 prosent da vi var der, smiler bakeren bredt.

Nå skal han bake det den norske OL-troppen ønsker seg. Han har ikke noe imot å skjemme dem bort, så lenge det kan skape trivsel og hygge i leiren.

– For ikke å glemme festkakene! Vi har lovet kake hver gang Norge tar medalje.

ROY PEDERSEN (55)

Festesmører

Viktigste jobb under OL:

– Som festesjef blander og tester jeg festesmøring. Min viktigste oppgave er å fange opp forandringer i vaeret så tett opp mot start som mulig og å finne det beste smørealternativet.

Vi er tre som tester festet foran et renn. På forhånd diskuterer vi hva vi skal ha svar på. Det er et kappløp mot tiden: Det du tester klokken 10 er ikke brukbart klokken 12. Siste gjennomkjøringmå vaere så tett opp mot start som mulig, både på feste og gli, forklarer festesjef Roy Pedersen.

Han er en av 11 faste smørere som følger OL-troppen til Pyeongchang, og han er fremdeles ute i løypa når det bare er minutter igjen til start, for å sjekke om smøringen fremdeles virker.

– Hvis den ikke gjør det, kommer beskjeden kjapt til smørerne i startområdet der utøverne venter på å få skiene. Noen få ganger har skiene kommet til løperen når han står på startstreken og det bare er sekunder igjen, forteller Pedersen.

Resten av dagen blir tilbrakt inne i en smørebu. Det blir sjelden mindre enn 12 timers arbeidsdager under et OL.

Smøreren mener han er så godt forberedt som han kan vaere foran et OL.

– Jeg er veldig spent. Å klare å lage de beste skiene og se dem suse oppover bakkene, er en enormt god følelse. Da har jeg virkelig lyktes. Når løperen kommer inn og sier: «Yes!»

Den største utfordringen Pedersen ser i Pyeongchang, er at øvelsene starter på ettermiddagen, når solen er på vei ned, ikke opp.

– Det betyr at det fryser på istedenfor at det blir varmere og varmere, slik vi er vant til, forklarer han.

– Men dette har vi forberedt oss på.

For skismøreren er det fremdeles ikke glemt. Øyeblikket som kommentatorer kalte en fiasko, det største sjokket i norsk langrenn, og som fikk statsminister Erna Solberg til spøkefullt å foreslå egen statsbudsjettspost på smøreteknikk.

Krisen?

Norge hadde kommet på femteplass i den norske damestafetten i OL i Sotsji. På Roy Pedersens mobil haglet det inn sinte SMS-er fra seere som mente de kunne ha smurt bedre selv. På døren til den norske smørebua hadde noen skrevet «de udugelige», men galgenhumor er en fattig trøst. Festesjefen sto i løypa og sparket i snøen da han skjønte hva som var i ferd med å skje.

– Vi trodde vi skulle vinne. Men den ene etter den andre passerte oss. Vi trodde ikke det vi så. Det var en ubehagelig følelse. Da kjente jeg at dette blir det mye tårer av. Både her og hjemme i Norge, sier Pedersen. Det gikk ikke som mange håpet i hverken OL i Vancouver eller Sotsji. – Vi fant egentlig aldri ut hva som gikk galt i Sotsji. Noen sa det var glien, andre mente det var feil struktur. Men vi hadde ikke de beste skiene. Det er helt korrekt. Det eneste jeg kan love foran OL i Pyeongchang, er at vi gjør så godt vi kan, men at smørebom kommer til å skje igjen.

«Karbohydrater er energi. Å kunne unne seg noe godt er også viktig for en

idrettsutøver.»

AMUND SKRUTVOLD «Å lage de beste skiene og se løperne suse oppover bakkene, er en enormt god følelse.»

ROY PEDERSEN

MARIT MYRMAEL (64)

Assisterende chef de mission

Viktigste jobb under OL:

– At jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke på når problemer oppstår, og hvilke beslutningspersoner jeg skal kontakte for å få problemene raskt løst.

Leder for Olympisk avdeling, Marit Myrmael, startet forberedelsene til OL for syv år siden. Straks etter at det ble klart Sør-Korea fikk vinter-OL, var den norske Olympiakomiteen på sin første tur til Pyeongchang.

Siden den gang har hun vaert på seks slike inspeksjonsturer til OL-byen. Alle løyper skal vaere oppgått, også de utenfor idrettsarenaene. Ingenting kan overlates til tilfeldighetene.

Marit Myrmaels jobb som leder for Olympisk avdeling er kort forklart å ha oversikten. Over hvem som skal bo hvor, hvilke fly som går når, transportetappene i OL-byene. Over alt som skal vaere på plass i tide og når de befinner seg på en flyplass eller på et lasteskip. Fra 400 kilo ost til stormøller og slipemaskiner. Hun understreker at hun er prisgitt mange dyktige kolleger, fordelt på ulike ansvarsområder.

For snart 30 år siden la den tidligere langrennsløperen med bronse fra OL opp. Dette er hennes 13. olympiske mesterskap i støtteapparatet. Å ha erfaring som utøver er gull verdt for rollen som organisator.

– Du har en grunnleggende forståelse av hva som er viktig og uviktig for idrettsstjernene, sier hun.

Dagen før avreise til Pyeongchang virker hun oppsiktsvekkende avslappet. Den største jobben er gjort i forkant og mesteparten under kontroll. De problemene som kan oppstå er hun forberedt på:

– En av utfordringene vi har notert oss, er kommunikasjonen med vertskapet. De sier aldri nei. De lover og lover, men til syvende og sist klarer de ikke alltid å innfri.

Men det skal mer til for at Marit Myrmael mister nattesøvnen. Hun lar seg svaert sjelden stresse. Det er kanskje den egenskapen hun får aller mest bruk for.

Men da hun ankom sommer-OL i Rio 2016, var hun på nippet til å ringe hjem. OL-landsbyen som de skulle bo i fremsto som et skall. På innsiden var ingenting i orden.

– Det var stadige strømbrudd og lekkasjer, og takene var så fuktige at de holdt på å falle ned. Leilighetene manglet varmt vann. Mange av bygningene hadde ikke blitt sikkerhetssjekket. Flere nasjoner valgte å stoppe chartrede fly med utøvere. Men med god hjelp fra det amerikanske støtteapparatet som hadde skaffet seg egne folk, både elektrikere og rørleggere, kom vi til slutt i orden.

At hun føler seg så rolig i forkant av et OL, handler også om at støtteapparatet og utøverne kjenner hverandre fra før og omgås i det daglige hjemme i Norge.

– Det gjør oss tryggere på hverandre, forklarer hun.

Hun mener det er viktig at utøverne blir tatt imot av kjente fjes når de kommer til Pyeongchang.

– Det er dette som er vår viktigste oppgave. Støtteapparatet skal sørge for god nok søvn, god mat, at de er påmeldte og kommer seg til start – og at de har det hyggelig under oppholdet.

«Hvis ingen merker at jeg er der, har jeg gjort en god jobb.»

MARIT MYRMAEL