Drosjeselskapene må rydde opp

DET ER TILLØP til kaos i den offentlige pasientreiseordningen etter at Oslo universitetssykehus inngikk en avtale med Christiania Taxi og Norgestaxi i mars i fjor. Det har NRK avdekket i en rekke saker de siste månedene.

Ifølge NRK ble det registrert mer enn 2600 avvik i 2017. Rundt 900 pasienttransporter ble registrert som bomturer, til tross for at pasientene ventet på å bli hentet, slik de har krav på i henhold til pasientrettighetsloven.

Konsekvensene av – eller symptomene på – kaoset er åpenbare. En del alvorlig syke pasienter kommer seg ikke til behandling til avtalt tid, noe som er både dyrt og kompliserende for behandlingen. Og når de skal hjem igjen, må de vente. Sykehusene forteller om pasienter som gråter av utmattelse. Det er hjerterått.

ÅRSAKENE til problemene er kjent. Norgestaxi forklarer til NRK at det er en del motvilje mot den nye avtalen blant sjåførene «fordi enhetsprisen ikke konkurrerer med de beste takstene». Korte turer er dessuten mer lønnsomme enn de lange, og økningen i bompengeavgiften har gjort pasienttransport mindre attraktivt, mener de. Her er det på sin plass å minne om at Norgestaxi selv har ønsket å inngå denne avtalen med Oslo universitetssykehus, og ikke hadde en pistol mot tinningen da de signerte.

DET ER helseforetakene som må ta ansvar for at en så grunnleggende tjeneste fungerer som den skal. Og løsningen på lang sikt er neppe, slik Oslo universitetssykehus skisserer, å kjøpe inn biler og leie inn sjåfører for å organisere hele transporten selv. Det vil bli dyrt, det sier også sykehuset selv.Det må vaere mulig å etablere gode løsninger med eksterne leverandører uten å bryte pasientrettighetsloven. Det fordrer at drosjeselskapene og sjåførene innser at denne typen rammeavtaler utløser både fordeler og forpliktelser. Det er gode inntektsmuligheter i så store avtaler. Forpliktelsen må, selv om den ikke alltid er maksimalt lønnsom, vaere at pasientene får reisene de trenger, når de trenger dem.

I EN TID der drosjesentralene og drosjeeierne kjemper for å redde løyveordningen, er det rent strategisk en ytterst dårlig idé å vende kreftpasienter og andre av samfunnets mest sårbare ryggen. Er avtalene for dårlige, må de reforhandles. I mellomtiden må Norgestaxi og Christiania Taxi sørge for orden i egne rekker og innføre sanksjoner som svir mot sjåfører og løyvehavere som ikke retter seg etter avtalen.

Sykehusene forteller om pasienter som gråter av utmattelse. Det er hjerterått.