Ungdomspolitikernes historier
«Faen du er fin»
Da jeg ble valgt inn i kommunestyret som 20-åring ble jeg godt mottatt av de fleste. En mann i slutten av 40-årene i et annet parti bestemte seg for å ta meg ekstra godt imot. Han spurte meg en del trivielle spørsmål for å bli bedre kjent, og jeg syntes dette var koselig. Etterhvert begynte han å skrive meldinger til meg under møtene hvor det sto ting som «faen du er fin», «ingen bokstav i alfabetet kan beskrive din skjønnhet» og noen dårlige sjekkereplikker. Jeg svarte ham ikke og fortalte ham etterpå at jeg ikke «var der».
Det så ut som vi kunne legge dette bak oss. Det gikk noen måneder før han skrev til meg igjen og spurte om jeg skulle på fylkestingsmøtet. Han inviterte meg til badstu-plenum. Jeg trengte ikke å ta med håndkle. Jeg spurte ham om det var greit for kona hans at han snakka sånn til folk, men han sa hun ikke brydde seg. Vi snakket ikke på en stund.
I neste kommunestyremøte skrev han til meg igjen, at jeg heller burde gått i en kort kjole enn det jeg gikk med (dressjakke og bukse tror jeg). I tillegg kommenterte han klaerne til en annen ung kvinnelig kommunestyrerepresentant. Jeg holdt på å sprenge, og jeg skjønte at han ikke tok hintet. Jeg tok ham med ut på gangen i pausen og sa at jeg syntes det var uakseptabel oppførsel og at jeg ikke godtok at han kommenterte hverken min eller andres utseende. Jeg understrekte at jeg ikke var interessert i den type oppmerksomhet i det hele tatt, noe jeg hadde ytret tidligere. Han ble litt snurt, men skjønte at han hadde gått over streken. Jeg angret litt på at jeg ikke sa klart ifra tidligere, men jeg er glad for at jeg konfronterte ham da jeg først gjorde det.
«Deretter prøvde han å legge an på meg»
For under fem år siden var jeg observatør på et landsmøte for organisasjonen jeg var del i, 16 år gammel. Landsmøtet er alkoholfritt, av hensyn til unge deltakere. Allikevel ble jeg tilbudt rødvin av en eldre deltaker over 18, som var anerkjent i organisasjonen. Jeg syntes det var hyggelig at han ville gjøre noe sånt med «lille meg» og drakk et glass rødvin med ham. Deretter prøvde han å legge an på meg, men jeg takket nei, og det aksepterte han tilsynelatende. Deretter gikk han tilbake til rommet sitt.
Mindre enn ti minutter senere kommer generalsekretaeren inn på rommet mitt og konfronterer meg med at jeg har drukket alkohol. Jeg blir fra meg og prøver å lire av meg en oppdiktet grunn for hvorfor jeg har drukket. Jeg får bli på landsmøtet etter å ha kommet med en oppriktig unnskyldning, men må dekke reise og opphold selv. Situasjonen med den eldre delegaten tør jeg ikke ta opp, da de to er gode venner og det omtrent garantert er nettopp han som har tipset.
Jeg kan ikke bevise at det var han som sa ifra til generalsekretaeren, men jeg klarer ikke finne noen annen forklaring på at generalsekretaeren fant det ut så umiddelbart. Jeg antar det var «hevn» for at jeg avviste ham, for i dagene som fulgte nektet han å se på eller snakke med meg. Da jeg spurte ham om det var han som sa ifra til generalsekretaeren, så bare lo han litt, klappet meg på skulderen og gikk sin vei.
«Jeg blir litt kvalm hver gang jeg ser ham i mediene.»
Jeg var 18 år og på mitt første landsmøte med partiet jeg er i ungdomspartiet til. Den siste kvelden skulle det vaere landsmøtemiddag, noe jeg så frem til etter mange lange dager i salen. Etter at middagen gikk over til fest, drakk jeg et par øl. Ganske sent (ett-tiden) endte jeg på et hotellrom der flere i partiet, ungdomspartiet og noen fra pressen var til stede for fest/nach. En av dem som var der fra pressen sa at han hadde sett meg på talerstolen i løpet av landsmøtet, og at han syntes jeg var flink. Jeg ble glad, for det var så stort for meg at noen som jeg hadde sett i mediene hadde lagt merke til meg!
Etter en times tid kom han bort til meg igjen, men var nå veldig naergående. Han strøk på meg og tok på meg, samtidig som han ga meg komplimenter for utseende og politisk talent. Jeg sa ifra at det ble litt mye og at jeg syntes det ble ubehagelig. Da forandret han seg helt og sa jeg var «jaevlig dum» og at jeg «ødelegger for meg selv» ved ikke å ta imot komplimentene hans, i hvert fall hvis jeg ville gjøre det bra i politikken.
Jeg ble redd og gikk bort til en venninne for å fortelle om hva som hadde skjedd. Hun forstod ubehaget mitt, men sa at jeg dessverre måtte venne meg til det fordi det bare var sånt som skjedde. Jeg holdt meg unna mannen resten av festen, men av og til så han bort på meg og gjorde tydelige seksuelle bevegelser mot meg. Det er noen år siden nå, men jeg kommer ikke til å glemme det. Jeg har ikke hørt noe fra ham siden, men blir litt kvalm hver gang jeg ser ham i mediene.
«På toalettet hjemme la jeg meg på gulvet og hylgrein.»
Da jeg var 20 år hadde jeg i mange år vaert aktiv i ungdomspartiet og hadde en gjeng som hadde vaert mine venner der i alle år. Flere av dem bodde i kollektiv sammen, og det var ofte der vi havnet på nach etter å ha vaert ute eller på et politisk arrangement.
Jeg endte på nach der en gang med to gode venner og vi drakk whiskey. Jeg ble skikkelig full og han ene kompisen min sa jeg kunne legge meg i sengen hans. Han hadde et rykte på seg for å vaere klåfingret, så jeg sørget for å legge meg med alle klaerne mine på. Ordentlig full sovnet jeg, men våknet en stund seinere av at han var inni meg. Da hadde han tatt av meg både bukse og truse. Så full som jeg fremdeles var, ante jeg ikke helt hva som skjedde eller hva jeg skulle gjøre. Jeg frøs til, han gjorde seg ferdig og sovnet. Jeg lå der i større og større sjokk etter hvert som det gikk mer opp for meg hva som hadde skjedd. Jeg dro på meg klaerne og gikk hjem. På toalettet hjemme la jeg meg på gulvet og hylgrein. Så sov jeg. Lenge.
Jeg sa det først til venninnene mine. De ba meg anmelde ham, men jeg syntes det var for vanskelig. Det ville ødelegge hele mitt sosiale og politiske nettverk, som jeg delte med ham. Samtidig var jeg redd for å møte ham i politisk sammenheng. Jeg hadde jo hele livet mitt i politikken, det var den jeg var. Så jeg bestemte meg for å si ifra til han som var fylkesleder på det tidspunktet - som, for å gjøre det enda vanskeligere for meg, var den andre kompisen min på nachspielet og overgriperen sin beste kompis. Han var i sjokk da jeg fortalte om det, men spurte meg om han kunne få lov til å snakke med en annen leder i organisasjonen. Det sa jeg ja til, og jeg ba dem holde meg oppdatert om hva de gjorde i saken. Jeg hørte aldri fra dem, og fylkeslederen tok det aldri opp med meg igjen. Jeg fikk ingen oppfølging. Det var som om jeg aldri hadde sagt ifra.
Overgriperen sluttet å dukke opp i sosiale og politiske sammenhenger, og jeg fikk vite senere at en annen venn av meg som bodde med de to kompisene hadde fått vite om hva som hadde skjedd og konfrontert overgriperen. Det var det naermeste jeg kom en oppreisning eller oppfølging, men ungdomspartiet tok aldri tak i saken.
Jeg var jeg ganske ung og ikke sterk nok til å si «nei takk».
For et par år siden var det ingenting jeg heller ville enn å komme meg inn på Stortinget. Jeg var blitt god venn med en fyr som var to år eldre, som hadde en lederposisjon i ungdomsorganisasjonen jeg var med i. I politikken handler alt om kontakter, hvem