Se her, Martin! Slik brøt legendene gullforbannelsen
Han var naer i 2011, 2013, 2014 og
2017. Men Martin Johnsrud Sundby (33) jakter fortsatt på det individuelle gullet.
I OL-løypene ved Alpensia Golf & Country Club handler alt om å bryte mesterskapsforbannelsen for mannen som har dominert herrelangrenn de fem siste årene.
– Det er jo selvfølgelig det jeg drømmer om. Jeg er i utgangspunktet veldig stolt av karrièren jeg har hatt, men jeg har så lyst å toppe den med et individuelt gull, sier Sundby, som innleder OL med 30 kilometer fellesstart søndag morgen norsk tid.
Gull i voksen alder
Martin Johnsrud Sundbys karrière har noen likheter med historiene til legendene Oddvar Brå og Vegard Ulvang.
De var begge godt voksne. Og de brukte god tid før de sto øverst på seierspallen.
Brå hadde dominert langrennssporten i 10 år og vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger. Men det var først i 1982, under et nesten umenneskelig press, at han vant sitt første individuelle mesterskapsgull på 15-kilometeren i Oslo-VM.
Ulvang gikk inn til individuelle VM- og OL-medaljer i 1988, 1989 og 1991. Men det individuelle gullet kom i Albertville-OL i 1992 – to år etter at han av Aftenposten, VG og Dagbladet ble kalt «den evige toer» fordi han vant verdenscupen sammenlagt uten en eneste enkeltseier.
– Jeg kan bare snakke for meg selv: Men det var i 1992 jeg var klar for å vinne, selv om jeg også kunne gjort det året før. Det tar tid å nå toppen. Du modnes med årene og du blir tryggere. Erfaring er viktig når du skal gjøre de riktige valgene. I tillegg skal du ha stang inn. Mer i dag enn i vår tid, dreier det seg også om selvtillit. Du må tørre å gjøre det du står for, det er ofte noe som kommer med alderen, sier Ulvang og registrerer at norsk herrelangrenn de 10 siste årene har fostret to unge løpere med enorm selvtillit:
Petter Northug og Johannes Klaebo. Og at det ikke akkurat har gjort det lettere for Sundby.
– I mediene ble du kalt en «evig toer», VM-gullet på 15-kilometeren.
Han hadde en hel nasjons øyne rettet mot seg.
– Det ble min siste eksamen, og det var på hjemmebane i Oslo. Det var mye press på meg den gangen. Men som toppidrettsutøver klarer du å holde den avstanden. Jeg tror de fleste klarer det. Du jobber med ditt og lar ikke andre ting gå inn på deg. Og spesielt før store mesterskap er du i din egen boble. Da er du der og bare der. Du tar ikke mot mange inntrykk utenfra. Slik tror jeg nok det er for Sundby også nå.
– Hvilke råd har du til Sundby?
– Han må finne sin måte å gjøre ting på. Han må fokusere på seg selv og det han kan gjøre noe med. Er det noen som er bedre den dagen, er det ikke noe mer å gjøre. Sånn er toppidretten. Det kan jo vaere at Sundby går sitt livs løp i OL, men akkurat den dagen kan det vaere noen som er bedre.
Ulvang: Alt må klaffe
Ulvang mener Sundby er så erfaren at det ikke er noe poeng å komme med råd, bortsett fra «at han må stole på seg selv og egne styrker».
– Jeg håper virkelig at Martin lykkes nå. Men det er mye som skal klaffe. Han må vaere frisk. Ski og utstyr skal passe. I mitt tilfelle var det slik at jeg fikk det føret jeg ønsket på tremila. Skiparet klaffet med føret, det ga meg selvtillit og trygghet. Det er ikke gitt at det blir slik når du har så få sjanser. Hadde det blitt klisterføre den dagen er det ikke sikkert at jeg hadde vunnet. – Historien kunne sett annerledes ut? – Ja, det kunne definitivt vaert en annerledes historie. På 10-kilometeren var det «rubbe-føre». Det var et svaert krevende føre. Jeg vant fordi jeg gjorde riktig valg. Det var ikke min favorittdistanse, Bjørn Daehlie var normalt raskere enn meg. Men jeg brukte min lange erfaring og valgte riktig skipar. Dessuten hadde jeg flaks med startnummeret, for det snødde veldig tett. Litt flaks og «stang inn» hører med i enhver setting, mener Ulvang.
Både han og Brå unner Sundby et individuelt gull nå. Begge har kjent på den enorme gleden og lettelsen ved å klare det mange har ventet en stund på.
– Jeg fikk mye sympati. Jeg tror hele Norges befolkning var lettet. Det var jo en stor mediesak den gangen, det ble snakket mye om det. Kanskje enda mer enn det er i dag. For da var det én person det ble kjørt på. Nå har Sundby opplevd litt kjør, men han har både Klaebo og andre å dele presset med.
Sundby kjenner godt historien til både Brå og Ulvang.
– Det hadde ikke vaert feil å bli med i den klubben, smiler 33-åringen.