Deichmanske fortjener nytt liv
Ingen vil overta Deichmanske på gamle Hammersborg. Den var egnet til å utløse noen snufs, den triste historien i Aftenposten fredag om at bare åtte uinteresserte aktører deltok på visninger i byens snåle, sjarmerende hovedbibliotek i januar.
MEN SNUFSINGEN må ikke vare lenge, for nå haster det med å få gjort noe. Helst også noe klokt. Ingen må la Deichmanske bli liggende der, tømt og avstengt med sine søyler og bratte trapper – og det som bare ett av en hel serie monumentalbygg i Oslo sentrum som fraflyttes uten at noen har lagt planer for etterbruken.
I og for seg gir denne halvveis planleggingen mening, for Deichmanske fra 1933, tegnet av arkitekt Nils Reiersen, er i seg selv et monument over det halvveis. Fra bibliotekets bakside går den majestetiske, greskinspirerte søylegangen over til en bygningsdel som aldri ble reist på grunn av pengemangel. Arne Garborg, som står som byste ved hovedinngangen, kunne ha skrevet ironisk og fint om det.
OSLO KOMMUNE eier Deichmanske. Staten må veldig gjerne overta, mener mange. I Aftenposten i 2015 poserte tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik på Hammersborg og sa at nettopp Deichmanske egnet seg fint til å bli Statsministerens kontor. Fasaden var representativ og fin, også med tanke på utenlandske gjester, mente Bondevik. Han fikk en viss tilslutning også fra statsministrene Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland og Thorbjørn Jagland, men viktigere for prosessen var det at Statsbygg på et tidlig tidspunkt takket myndig nei til å overta Deichmanske.
Steile trapper og greske søyler var ingen fristelse for dem som skulle tegne funksjonelle og universelt utformede kontorlandskaper til statsbyråkrater i et nytt regjeringskvartal.
En viss bevegelse i situasjonen kom likevel med regjeringsforhandlingene på Jeløya i januar. Venstre fikk gjennomslag for å bevare Nasjonalgalleriet og «vurdere en trinnvis, nedskalert utbygging av nytt regjeringskvartal».
SOM LEDD I DENNE nedskaleringen må det vaere mulig å få til en fornuftig bruk også av Deichmanske, kanskje til og med en utadvendt og hyggelig bruk, dersom kravene til sikkerhet er ivaretatt. Et presse-, besøksog informasjonssenter for regjeringskvartalet var av tingene som ble nevnt da Aftenposten inviterte til idédugnad om etterbruken av huset i mars 2005. 13 år senere høres det fortsatt ut som en mulig idé. Hammersborg som bymuseum er heller ingen umulig tanke.
Viktigst er det uansett at det nå blir tenkt. Fort. Og helst altså klokt, gjerne understøttet av litteratur fra Deichmanskes gamle hyller.
«Sjarmerende og representativt praktbygg, sentral beliggenhet og gode solforhold.» Slik forsøkte Oslo å lokke staten til å overta bygget i 2015.
Sjarmerende og representativt praktbygg, sentral beliggenhet og gode solforhold.