Hopperne klemte hverandre fem-seks ganger. De viste følelser.
Da Johann André Forfang ble toer og lagkameraten Robert Johansson endte på plassen bak, var det som om de ikke trodde at det var sant.
– Jeg så at Robert kom mot meg med tårer i øynene. Da presset det på, sier Forfang.
I et dramatisk hopprenn, der flere stjerner sluknet i finalen, var det tyske Andreas Wellinger som fikk to nordmenn ved sin side under blomsterutdelingen.
Norge hadde tatt medaljer i mesterskap igjen, slik de alltid har gjort siden 2003. Og for å få med enda litt historie, så klarte Toralf Engan og Torgeir Brandtzaeg det samme i normalbakken i Innsbruck i 1964.
Men nå var det OL 2018, noe Forfang hadde drømt om siden han var liten.
Hoppet over alt, alltid
Han som hoppet i friminuttene på skolen og i hagen da han kom hjem, som aldri ville inn, hadde håpet og trodd at det skulle bli olympiske leker i Tromsø. Han synes fortsatt det er trist at norsk idrett sviktet hjembyen, som han sier det.
Robert Johansson har også vaert en ivrig skihopper fra ung alder, med litt flere motbakker. Sykdom ødela så mye at han på et tidspunkt tenkte på å legge opp. Men like etter at han bestemte seg for å satse videre, ble det verdensrekord i skiflyvning i Vikersund.
– Jeg har jobbet ekstremt hardt for dette, sier han klokken halv to om natten, etter den offisielle pressekonferansen. Rennet gikk fra lørdag til søndag og varte i tre timer. Og etter de offisielle pliktene, skulle de to på dopingkontroll.
Båten bar så vidt
Men alt føltes lett i disse sene timene, selv om Johansson holdt på å bli vraket til OL. Han leverte ikke i verdenscuprennet i polske Zakopane før OL-uttaket.
Han mestret ikke bakken og ble bare nummer 12. Marius Lindvik, et av de største talentene hoppsporten har hatt, pustet ham i nakken.
Landslagssjef Alexander Stöckl måtte i tenkeboksen. Det ble møter. Men lillehamringen overlevde. Han fikk tillit og grep den med begge hender.
– Det var bevisst. Det var så spennende at det kjentes i magen. Da guttene kom løpende mot meg, skjønte jeg det, sier Forfang. Daniel André Tande endte på sjetteplass, Andreas Stjernen ble nummer 15.
Johansson beskriver det samme, en følelse han ikke hadde kjent tidligere.
Han hadde som den eneste på laget ikke vunnet noe renn i år i verdenscupen, men han sto på pallen da laget vant VM-gull i skiflyvning..
Nå har han i alle fall en sølvmedalje, og mer kan det bli i storbakken og lagkampen. Norge har vunnet fire lagkamper denne sesongen.
– Kan du hente bamsen min, ropte Forfang der han sto med en krets av norske journalister. Han hadde glemt igjen maskoten. Alle lo.
Før OL fikk Forfang spørsmålet om hva som ville vaere drømmeoverskriften fra Pyeongchang. Da svarte han: Forfang tok tre gull.
Nå ble det riktignok en sølvmedalje, men sjansen er stor for å få en god fangst totalt.
Stöckl og sportssjef Clas Brede Bråthen, som alltid har hatt så stor tro på laget, merket at de også ble rørt i 17 minusgrader, som kjentes som 20.
’De stilte med fire OL-debutanter, og selv om fjorårets bestemann Kenneth Gangnes tok korsbåndet ifør sesongstarten, så fylles det på med gode hoppere.
-Vi har hatt et enormt løft over hele linjen i norsk hoppsport. Mange står bak, det er mange å takke, sier Bråthen.
Han kan endelig si at Norge har innfridd det som så lenge har vaert målet – å vaere verdens beste hoppnasjon. Når Maren Lundby skal i aksjon mandag, kan hun bidra til at det blir mer å juble over.