«Det betyr så mye at små jenter og gutter, som har krøllete hår og brun hud, forstår at de har muligheter»
Tre kvinner representerer en karibisk øy der befolkningen er vokst opp med over 30 graders varme.
– Da jeg kom på snø første gang, orket jeg bare 30 sekunder før jeg måtte inn og varme meg, sier Carrie Russel.
Hun er en av de tre jentene som vil lage historie. Det er første gang Jamaica har et bobteam for kvinner, men for nøyaktig 30 år siden var det et tilsvarende lag fra deres land som deltok i OL i Calgary. I 1988 var det en sensasjon. Historien om dem ble til filmen som på norsk het «Kalde rumper».
Fant inspirasjon i filmen
Disse kvinnene er inspirert av det forgjengerne fikk til, men piloten Jazmine Fenlator-Victorian kunne fortelle en helt spesiell historie:
– Det betyr så mye at små jenter og gutter, som har krøllete hår og brun hud, forstår at de har alle muligheter. Da trenger de forbilder. Det er det vi ønsker å vaere.
Hun fikk klapp fra salen på pressekonferansen, noe som er ytterst sjelden, fordi talen var så sterk. Selv tok hun til tårene. Det ble emosjonelt å fortelle om dette. Derfor betyr det så mye for dem å lykkes.
De vil gjøre en forskjell, vise vei for mange som har drømmer, men som tror at de ikke kan nå dem.
Trioen er tøff. Det var kanskje derfor at de har valgt en tøff sport.
Først USA, så farens hjemland
Fenlator-Victorian, som bor i USA og har far fra Jamaica, har vaert i dette gamet i 11 år. Hun deltok i OL i Sotsji også, da for USA. Hun opplevde det største i livet sitt ved siden av å ha giftet seg. Da det oppdraget var over, kjente hun på tomhet. Hun måtte prøve igjen.
Dermed fikk hun med seg Russell og Audra Segree.
De to er friidrettsutøvere, Russell til og med verdensmester på 4x400 meter stafett.
De har trent sammen i to år, og ble møtt med latter da de møtte opp i en konkurranse i Winterberg før jul. Men latteren stilnet. De kom på 8. plass.
– Jeg vet at om ti år så ønsker folk å høre min historie. Det er en aere å få delta her, og bli det første kvinnelaget fra Jamaica. Å vaere kvinne og gjøre dette handler om styrke. Det å kunne vise dette for jamaicanere at vi får til dette, gir en bra følelse. Vi kommer tross alt fra en tropisk øy.
Trener under varmere forhold
Mesteparten av treningen foregår på sommerstid på Jamaica, utenom bobsesongen. Om vinteren reiser de til Europa og USA/ Canada. De har måttet laere alt fra piloten, som har vaert tålmodig.
– Jeg er ikke redd for å ta risiko, så jeg ble med, sier Segree.
Hun sitter bakerst i boben, er bremser, og må bøye hodet ned underveis i løpet. Hun husker første løp.
– Jeg skjønte ikke hvor vi var, og at konkurransen var over. Det gikk så fort. Siden de to ferskeste kommer fra friidrett, skal de tilbake dit igjen. Det å vaere rask på de først 50 meterne i bob betyr alt, og derfor har de et godt utgangspunkt.
– Det er det letteste problemet når det gjelder rekruttering. På Jamaica er alle raske, sier Russell.
Kaster ut et stort nett
Hvordan er det i det hele tatt mulighet for å få bobkjørere med Jamaicas utgangspunkt?
Visepresident Leo Watson i forbundet forklarer det slik:
– Vi er bare to millioner mennesker, men det bor mange fra vårt land i USA, Canada og Europa. Derfor kaster vi ut et stort nett.
Utøvere fra andre idretter henvender seg også til oss. Sånn sett mener jeg friidrettsutøvere har store muligheter for en karrière nummer to. Bare noen få får vaere med i OL, og det til tross for at de bare er hundredeler fra de beste. Da er bob et meget godt alternativ. PS! Jamaica skal i aksjon 20. og 21. februar.