Solid og godt, om ikke så nyskapende
heter det om nabogutten John, som vi skjønner må ha vaert jøde i Norge i 1942.
Dette diktet har tydeligvis inspirert bokdesigneren, omslaget viser en saks som klipper i stoff. En hverdagsscene tenker man, før andre assosiasjoner presser seg på, og man legger merke til at saksen er svart og uhyggelig.
Uten fiksfakseri
Stilen i diktet er påfallende i all sin upåfallenhet. Det består av ganske hverdagslige setninger, som er skrevet helt ut. Ingen setningsemner, rytmiske gjentagelser eller klanglige virkninger, ingen bruk av symbol, metafor eller besjeling. Sørheim regner med at det han har å si er interessant nok. Og det er det, i hvert fall i dette diktet. Han er så trygg i uttrykket at han ikke trenger fiksfakseri.
Besetningen til Sørheim – billedlig sagt – er ikke elgitarer, keyboards, synth og steelpans, som hos Billy Cobham, i hans fusion orchestra. Man må heller se for seg en klassisk trio med piano, kontrabass og trommer, som f.eks. Monty Alexander. Det er dikt som er umiddelbart tilgjengelig, litt trygt, men sjelden kjedelig.
I de helt korte diktene holder det imidlertid ikke alltid, bildelogikken kan vakle: «Et lite pinnsvin vralter over gårdsplassen / i skumringen med børsten i vaeret / for at ikke himmelen skal falle /skitten til jorda.»
Pinnsvinet som en liten børste over gårdsplassen, er fint sett, men hvorfor skulle himmelen vaere skitten hvis den faller ned, er det ikke heller jorda som burde børstes og vaskes?
I et annet dikt er det ikke lett å se spranget fra den knekkede riva i et hjørne av hagen og til suset av en bortglemt klode. Slike forbindelser fra det naere til det fjerne, fra mauren til universet, var Rolf Jacobsen spesialist i å etablere.
Thor Sørheim debuterte i 1974 med Bror. Søster og har siden gitt ut ti diktsamlinger. Fra 1982 til 1985 var han aktiv i den tverrpoetiske aksjonsgruppen Stuntpoetene. Årets samling føyer seg fint inn i et samfunnsengasjert forfatterskap som kritiserer en halsløs modernisering som truer både naturen og det menneskelige miljø. Men som ellers ikke agiterer for sterkt.