Slik blir Oslos kloakk behandlet:
Oslos kloakk renner annerledes enn kloakken i London. Istedenfor at kloakken renner gjennom rør og samles i et stort basseng, som var tilfelle i London, blir Oslos kloakk sendt til anlegget på Slemmestad gjennom et rør som ikke er større enn tre meter i diameter. Denne tunnelen spyles også to ganger i uken, forklarer administrerende direktør i vannrenseanlegget VEAS, Ragnhild Borchgrevink.
– Når det er sagt, skulle vi gjerne utviklet teknologien vår for å ta hånd om fettet på en mer effektiv måte. Vi har ingen egen prosess for å skille ut fettet i dag, det går gjennom systemet vårt, forklarer Borchgrevink.
Når fettet går gjennom anlegget på Slemmestad blir de største bitene fanget opp underveis. De kan bli opptil 50 cm i diameter. Det som ikke fanges opp av ristene blir gjort om til slam sammen med resten av det som går gjennom systemet – et gjødselprodukt som sendes ut på jordene.
Bekkelaget Vann AS har også hatt et eget fettmottak som tar seg av fettet fra industrien – som frityrkokeren på McDonalds. Nå bygger de et nytt. Fettvett.no koster fjerningen av fett i avløpsrør millioner av kroner i året allerede. Det er sannsynligvis over 120.000 rotter i Oslo og Akershus, ifølge nettstedet.
I gamle kloakksystemer, som for eksempel i London, blir det et kjempeproblem når fettet klumper seg opp, suger til seg alt mulig fra kloakkens skitneste kroker og blir til enorme klumper.
Viser hvordan vi lever nå
Skal fettet vi kaster i vasken og do brukes til kunst, bør det altså renses først. Kunstneren Arne Hendriks forteller at han kunne brukt renset kloakkfett til sitt kunstverk Fatberg Island, men han velger å bruke rent fett for at det ikke skal gå ut over dyrene i naerområdet, som kommer for å spise fra øyen.
Likevel tror han absolutt at fettet fra kloakken kan bli et kunstverk og at ideen om å stille ut Londons fettklump er briljant.
– Det er en samtids artefakt som viser hvordan vi lever akkurat nå. Arkeologer kan grave opp colaflasker eller datamaskiner fra denne tidsperioden, men fettberget forteller så mye både om overforbruk, stoffene vi putter i oss, helsetilstand – alt. Fettet absorberer alle disse nydelige tingene, sier Hendriks.
Fettberg i Hammerfest
Målet for Hendriks er å lage fettøyen så stor at han selv, som veier 89 kg, kan stå på den. Han forteller at vi gjerne kan få fettøyen til Norge – om vi vil ha den.
– Den siste måneden har vi faktisk fantasert om å flytte fettøyen vår til Hammerfest, sier Arne Hendriks.
Grunnen er at vannet i Amsterdam blir for varmt i mai.
– I juli hadde vi åpningsfesten for «Fatberg Island», hadde vi invitert mange for å se at vi tok fettet ut fra en inkubator og over i vannet. Det ble en spektakulaer katastrofe, for det hele falt nesten fra hverandre på grunn av varmen, forteller Hendriks.