GULL i første forsøk

Simen Hegstad Krüger (24) drømte aldri om å vinne skirenn som liten. Han ville heller kose seg på lange turer med familien i marka.

Simen Hegstad Krüger tok OL-gull på 30 km skiatlon foran Martin Johnsrud Sundby og Hans Christer Holund.

I bitende kulde tviholder Lynløperen på gullmedaljen som henger rundt halsen.

Han har nettopp besøkt seierspallen på Medal Plaza etter OL-gullet på 30-kilometeren. Den beskjedne Oslo-gutten famlet seg opp på øverste trinn. Dette var en helt ny og uvirkelig opplevelse for ham. Men han sang med på «Ja, vi elsker». Om enn noe stotrende i 11 minusgrader og sur vind.

Simen Hegstad Krüger hakker tenner når han sammen med Martin Johnsrud Sundby (sølv) og Hans Christer Holund (bronse) noen minutter senere smiler seg gjennom intervjuene med TV-stasjoner og skrivende presse. Fortsatt gjenstår dopingtesten fire timer etter at han ble nasjonens nye langrennshelt. Og den obligatoriske kakefesten når norske idrettsutøvere har gjort noe viktig for nasjonen.

Men helst vil 24-åringen fra Nordberg i Oslo komme seg fortest mulig til sengs. Krüger erkjenner at han fortsatt ikke skjønner hva som har truffet ham. At han er olympisk mester, er ikke til å begripe.

Eventyrhistorien

Det som skjedde på langrennsstadion i Alpensia, var en eventyrhistorie. At det ble tredobbelt norsk på tremila, 26 år etter at Vegard Ulvang, Bjørn Daehlie og Terje Langli gjorde det på samme OL-distanse i Albertville, var nå én ting. Men måten Simen Hegstad Krüger gjorde det på, var utrolig. Han falt etter 200 meter, måtte bytte stav to ganger og var frakjørt. Men han passerte 67 løpere og gikk inn til gull i sin første OL-start.

Etter fallet vurderte han faktisk å gi seg.

– Men jeg fikk noen støttende ord om at jeg måtte prøve å gå godt på ski, ikke stresse. Jeg har gått noen skirenn før, selv om jeg ikke har deltatt i OL tidligere. Jeg vet jo at det kan gå opp og ned i et sånn løp. Hvis man er tålmodig, så kan det vaere at det roer seg ned litt, sier Krüger.

Mest glad i å gå i marka

Lyn-løperens karrière er også en historie for seg selv.

– Jeg har trasket mine kilometer i Nordmarka. Jeg er oppvokst i naerheten av Sognsvann og har gått mange turer der siden jeg var liten. Det tok litt tid før jeg syntes konkurranser var artig. Lenge syntes jeg det morsomste var å gå lange turer i marka med familien. Det har vaert viktig i min skioppvekst.

– Når ble det artig å konkurrere? – Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men det tok litt tid. Jeg var fornøyd dersom jeg var blant den beste halvdelen på resultatlisten. Vi var en gjeng kompiser i samme klubb (Lyn) som gikk på trening for å ha det gøy.

Assisterende landslagstrener Eirik Myhr Nossum har gjennom Lyn-miljøet fulgt Krüger siden han var 13 år.

–Han var ikke så tidligutviklet. Ut holdenhetstalentet hadde han tidlig, men Simen var liten og sped. Som junior vokste han til og konkurrerte mer på like vilkår som de andre.

Krüger ble litt bedre for hver sesong. Han har tatt ett trappetrinn. Stabilisert seg der. Og så tatt neste trinn.

Fikk gulltanken i bilen

Da Simen Hegstad Krüger våknet i sengen på Hotel Olive, tenkte han at natten hadde vaert god, han hadde fått tilstrekkelig med søvn, han bestemte seg for ikke å tenke for mye. Det kunne han bli sliten av.

Men da han satte seg i bilen på vei til skistadion og 30 kilometer fellesstart med skibytte, kom likevel tankene.

– Da tenkte jeg: «Kanskje det skal bli meg i dag?». Da kom det en liten drøm ...

Kan ha blitt berget av roen

O L - v i n n e r e n b e s k r i v e s a v landslagstrener Tor Arne Hetland som «lugn». Og det er roen som kan ha berget Krüger etter den faele starten.

Han bestemte seg for å gå sitt eget løp. Sakte, men sikkert, knep han sekunder på teten.

Plutselig var han i front. Og så rykket han. Lagkameratene Martin Johnsrud Sundby og Hans Christer Holund, som også hadde friske bein, lot lagkameraten gå. Forsøket på å hente ham inn overlot de til utlendingene.

– Jeg turte ikke helt å se meg tilbake. Men jeg fikk noen sekunderinger om at det var 10, 15 og så 20 sekunder. Jeg visste at jeg måtte bare gå. Martin og HC hadde nok mye krefter og fryktelig lyst til å gå. Men vi har snakket mange ganger om at dersom en lagkamerat får mange meter, er det utlendingene som skal ta drajobben. Vi lyktes med taktikken. Og jeg sender en stor takk til lagkameratene.

Fikk selvtillit på trening

Krüger kaller seg selv «en beskjed gutt som er oppvekst på Nordberg, som har jobbet hardt og lenge for dette, men ikke har noe ønske om å snakke høyest i rommet».

24-åringen har konsentrert seg om jobben som skal gjøres. I fjor høst skjønte han under treningsøkter med Sundby og Holund at det kunne vaere mulig å nå helt til topps. Han forteller om hardøkter som ga ham selvtillit.

– Jeg vet hvordan Martin har herjet med konkurrentene tidligere. Jeg visste at når jeg matchet ham på hardøkter, kunne dette bli bra. Det ga meg selvtillit.

– Trodde du da at det kunne ende med OL-gull?

– Der og da trodde jeg at jeg kan ha muligheten, men et OL-gull var kanskje ikke helt realistisk. Men det var jo en liten drøm som lå der.

Krüger syntes det var ekstra stas at det var treningskameratene Sundby og Holund som ble med på pallen.

– Det er stort at vi er tre Oslo-gutter her. Vi har hatt mange økter sammen i Holmenkollen og matchet hverandre.

42 år etter at Ivar Formo vant OLfemmila i 1976, var det endelig en Lyn-gutt øverst på pallen igjen.

– Han var en fantastisk skiløper som jeg har hørt mye om. Han har vaert en fantastisk inspirasjonskilde, sier gullvinneren i Pyeongchang.

Lenge syntes jeg det morsomste var å gå lange turer i marka med familien. Det har vaert viktig i min skioppvekst.

Simen Hegstad Krüger