Flere ungdomsskoler dropper karakterer
8.-klassingene på Nordberg ungdomsskole fikk ikke en eneste karakter før jul.
Erfaringene med nedtoning av karakterbruken på 8. trinn er svaert positive, mener rektor på Nordberg.
– Vi hadde en barneskolelaerer som forberedte oss godt på å få karakterer, så det kom som en overraskelse, sier Filip Osnes-Ringen (13).
Sammen med et knippe andre 8.-klassinger oppsummer han fordeler og ulemper med et karakterfritt første halvår på Nordberg ungdomsskole i Oslo.
Elevene mener det blir mindre press og sammenligning, samt jevnere jobbing, fordi de ikke legger all innsats inn mot prøver de vet teller mest. I tillegg synes Nordberg-elevene de har fått mange gode skriftlige tilbakemeldinger på hva de må jobbe med.
På minussiden trekker de frem at når karakterene først kom – til jul – så kom det litt brått på.
– Da følte jeg at det ble en stor greie, sier Maia Strøm-Roum.
13-åringene mener noen kan miste en ekstra motivasjonsfaktor når de ikke får karakterer. I tillegg kan det av og til vaere vanskelig å vite akkurat hvordan man ligger an. Betyr tilbakemeldingen de får, at de ligger an til en 3-er eller 4-er?
– En ytre motivasjon for noen
Etter to år med nedtoning av karakterbruken på 8. trinn er erfaringene svaert positive, forteller rektor Lise Byom-Nilssen på Nordberg.
Tidligere ble vurdering med karakter brukt hyppigere på prøver og innleveringer.
Hovedårsaken til endringen er ønsket om at elevene skal konsentrere seg mer om vurderingen som er gitt, ikke karakteren. Den skal si noe om hvor elevene står, hvor de skal og ikke minst hvordan de skal komme seg dit. Slik vil skolen styrke fokuset på selve laeringen.
I tillegg legger ikke rektor skjul på at hun også mener karakterene utgjør en stressfaktor for elever.
– Hvilke argumenter taler for karakterer?
– Noen elever kan drives av ytre motivasjon og vil sette seg mål i form av oppnådde karakterer. De vil dermed kunne oppnå mestring som igjen skaper motivasjon for videre laeringsarbeid.
Karakterer til jul og sommeren
Utdanningsetaten i Oslo kommune har ingen oversikt, men inntrykket er at «en del skoler ønsker å trappe ned på karakterbruken uten å nødvendigvis gå heltbort fra karakterer i perioden mellomhalvårs vurderingene », skriverkommunikasjons sjef Trine Lie Larsen i en e-post.
Nasjonalt finnes det helle ringen oversikt, men også det statlige Utdannings direktoratet har fått tilbakemelding om at flere skoler prøver ut redusert bruk av karakterer.
Bergens Tidende skrev nylig at 11 av 26 ungdomsskoler i Bergen er i ferd med å tone ned karakterbruken.
Regelverket sier at skoler står fritt til å gi tilbakemelding på andre måter enn ved å sette karakter bortsett fra ved halvårs vurderingen til jul og sluttvurderingen til sommeren.
«Hva fikk du»?
Ringshaug skole i Tønsberg har testet ut en naermest karakterfri ungdomsskole i fire år. Begrunnelsen er todelt, forteller rektor Mette Krogh. For det første ønsket laererne på skolen å dempe konkurranseelementet. For det andre vil de at elevene skal bli mer bevisst sin egen laering.
– Vi opplevde at elevene i liten grad brydde seg om den tilbakemeldingen som sto der, men så på karakteren, snudde seg til sidemannen og spurte «hva fikk du?», forteller Krogh.
Når man fjerner karakteren, er det svaert viktig å gi elevene en god forståelse av kompetansen de har, understreker rektor. Skolen har blant annet innført fagsamtaler med elevene to ganger i året.
Ringshaug har fått både medieoppmerksomhet og «ganske mange henvendelser» fra skoler som er nysgjerrige på hvordan de jobber. NRK skrev i sommer at eksamensresultatene ved skolen er omtrent de samme som før, men rektor er likevel overbevist om at dette er riktig vei å gå.
– Det er ikke sikkert vi vil få se den type forbedring av resultater, men jeg skulle veldig gjerne visst hvordan elevene vil mestre livet. Førsteamanuensis Siv Therese Måseidvåg Gamlem har skrevet både doktorgrad og bok om hva slags type tilbakemeldinger som øker laeringen hos elever.
Hun mener å se en endring i norskskole i retning faerre karakterer og mer oppmerksomhetrundt arbeids-og laerings- prosessene.
– En domsavsigelse
– Karakterer i skolen er en doms-
avsigelse på hvem du er og hva du mestrer. De kan ta bort troen på deg selv og gi økt fokus på sammenligning med andre, sier Gamlem, som jobber ved Høgskolen i Volda.
Hvis elevene får karakter og tilbakemelding på samme tid, viser forskning at karakteren trumfer kommentarene, sier hun.
Trenger gode tilbakemeldinger
Gamlem understreker imidlertid at det ikke er noen automatikk i at laeringsmiljøet og resultatene blir bedre kun ved å fjerne karakterene.
Nøkkelen ligger i å gi en vurdering som fører til bedre kvalitet i elevens arbeid. Men da må de få god informasjon om hvor de er, hvor de skal og hva som skal til for at de kommer dit. Her har norsk skole fortsatt en vei å gå, selv om mye er blitt bedre, mener Gamlem.
– Kjernen i gode tilbakemeldinger er at elevene blir bevisst styrker og svakheter i det som er relatert til oppgaven, men også når det gjelder arbeidsmetoder og strategier, sier forskeren.
Gamlem mener det er skjedd en endring etter at Utdanningsdirektoratet startet arbeidet med prosjektet «Vurdering for laering», hvor hun selv har vaert foredragsholder for puljer med skoleeiere og skoleledere siden 2010.
– Flere forstår at karakterer kan vaere med på å hemme laering, og noen prøver å tone det ned. Spørsmålet er i hvor stor grad de føler de kan ta det vekk. Hvis ikke skolen har en god laerings- og vurderingspraksis, vil de få et problem med at elevene ikke forstår hvilket nivå de er på.