Simen Hegstad Krüger er selvsagt fra et altfor møblert hjem til å rope: Can you hear me, Petter Northug?
Medaljefesten. Etter gullguttens heltedåd er det kanskje på tide å la ski-sjefene ta ut laget sitt i fred – uten å sende dem trusler i innboksen?
Men i går kunne tradisjonsrike Lyns nye store sønn ha sendt en melding til hjemmesitteren. Som nybakt olympisk mester. Etter sitt første OL-renn noensinne.
Mens debatten o mN ort hug s verdenscup deltagelse herjet s omen ilsk influensa i november ifjor, o galt fra ra sendeskuespillere til hissige sportskommentatorer mente at de satt på fasiten, videreformidlet den tidligere skikongen et bilde på Instagram-storyen sin.
Bildet viser landslagssjef Vidar Løfshus og landslagstrener Tor Arne Hetland, og det er lagt snakkebobler på det.
«Løfshus» spør: – Vi tar vel ikke med Northug til Ruka?
«Hetland» svarer: – Selvfølgelig ikke, vi må prioriteremedalje garantister inni OL sesongen! Kjør inn Gol berg, Krüger, Ho lund, Tønseth, Fossli o gB rand s dal. Mesterskapsløpere med X- faktor.
Den harde tonen
Vel, Northug: Krüger vant. Etter å ha falt noen sekunder etter at startskuddet smalt, brukket staven, fått ny stav to ganger og ligget helt sist, på det verste 37 sekunder bak de beste.
Og Hans Christer Holund, også han på ironi-listen om medalje garantister og X- faktor, han ble nummer tre, etter å ha bidratt med taktisk feinschmeckeri gjennom 30 kilometer i svaert tøffe forhold.
Dette handler naturligvis om mer enn en skuffet eks-skikonges forsøk på morsomheter i sosiale medier. Det handler like mye om tonen i debatten rundt avgjørelser som tas i det mange nordmenn mener er verdens viktigste idrett. Den har vaert beinhard denne vinteren.
Vidar Løfshus, en mann som riktig nok selv ikke går av veien for å slenge med leppa, er blitt utskjelt, idioterklaert og i de verste tilfellene truet i mail-innboksen sin.
Nå står han og Hetland igjen som de som hadde rett: Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund hører hjemme på denne scenen. Mens de få gangene vi fikk se Northug på ski før han ble syk, så han ut som en mann som knapt hadde fraspark igjen i kroppen. Det må vaere fristende å si
«hva var det vi sa?»
Man gir ikke opp
24 år unge Krüger fra Lyn fikk en av de verste åpningene på sin olympiske karrière et menneske kan få: Han hadde bare gått et par hundre meter på ski da han ramlet i mylderet, og fikk to sterke russere oppå seg. «Det er over», var hans første tanke. Den tanken varte ikke lenge.
For førstereisgutten fikk ikke panikk. Selv ikke da han reiste seg, og så at den ene staven var brukket, mistet han hodet. Selv ikke da han måtte få ny stav to ganger, først av Hetland, deretter av assistenttrener Erik Myhr Nossum, kapitulerte han.
I stedet pustet han rolig i den bitende, iskalde vinden, gikk behersket på ski og spiste sekunder som man spiser en voksen biff foran seg på asjetten: Bit for bit.
Bronsemannen Hans Christer Holund forsøkte å forklare lagkameratens mentalitet på søndagens pressekonferanse. Holund sa at svaert mange skiløpere ønsker seg en plass på Norges landslag, og når man til slutt får det, og attpåtil får gå åpningsøvelsen i OL, så gir man ikke opp. Uansett hva som skjer. Man kjemper til slutten. Man gjør ikke som svenske Calle Halfvarsson, trer ut av sporet når det blir litt for tøft.
Den spesielle taktikken
Simen Hegstad Krüger vurderte ikke å gi opp. I stedet gikk han et skiløp for historiebøkene. Etter å ha byttet ski midtveis og gått over til fristil, løsnet det virkelig for ham. Han følte seg så sterk at han til slutt forsøkte seg på rykk.
Og slik ble den finurlige avtalen de norske landslagsløperne har seg imellom kjent: Hvis én av dem får en stor nok luke, si syv sekunder som i Krügers tilfelle, så skal ingen av de andre nordmennene forsøke å tette den. Han skal få gå i fred, slik at lagkameratene ikke drar med seg utlendinger opp i tet igjen.
Det er logisk. Norsk gull er en seier for et helt lag. Men det er også noe som skurrer med det. For siden hverken Alex Harvey eller Dario Cologna forsøkte å hente inn Krüger, fikk han lov å gå alene.
Sølvvinneren Martin Johnsrud Sundby, som fortsatt har til gode å vinne et individuelt mesterskapsgull, vrir seg nok litt i sengen i kveld og spør seg selv: «Hva hadde skjedd om jeg hadde prøvd på det rykket?»
Svaret får vi aldri. Det eneste som vi vet, er at Simen Hegstad Krüger så ut som om han hadde ramlet fra månen rett før han krysset målstreken lørdag. «Skjer dette virkelig meg?», så det ut som han tenkte, før han kikket mot himmelen og løftet armene og to hele skistaver samme vei.
For en mesterskapsløper!
For en X-faktor!