For fire år siden var han som vaktmester
Hans Christer Holund har ingen rettlinjet historie. Den går fra å vaere «langrennsvrakgods» til å bli medaljevinner i OL.
Hans Christer Holund gikk over fra å vaere en veldig lovende junior til å bli en senior som aldri fikk det helt til. Kroppen sa til slutt stopp.
Mannen som tok bronse i OL bak to landsmenn på 30-kilometeren, la opp. Han fikk seg jobb som vaktmester i Jernbaneverket og begynte etter hvert å studere.
– Det hadde bare blitt fantasi dersom jeg hadde begynt å tenke på dette den gangen. Da var jeg vel så langt unna en OL-medalje som det var mulig å vaere. Men etter hvert som jeg tok stegene, så begynte jeg å få troen på det.
Tok beslutningen i fjor vår
Og sakte, men sikkert bygde han opp en kropp som etter hvert responderte på trening. Han fikk fremgang. For to år siden ble han tatt opp på landslaget.
Karrièren har ikke vaert rettlinjet etter at han begynte å få fremgang. Som fersk på det norske landslaget besvimte han på breen i Val Senales og måtte hentes med helikopter. Året etter falt han og fikk skulderen ut av ledd på en samling på breen i Stelvio. Da hadde han akkurat kommet seg etter en akillesoperasjon. Det ødela deler av 16/17-sesongen.
Etter å ha vaert reserve i VM i Lahti for ett år siden tok han en beslutning.
– Jeg bestemte meg for at jeg skulle til OL og at dersom jeg reiste til OL, så var det ikke for å vaere reserve. Jeg skulle til OL som medaljekandidat.
Han gjennomførte sine planer. Til enorm tilfredsstillelse. Derfor var det ingen sure miner selv om han ikke fikk muligheten til å gå for gull. Da Simen Hegstad Krüger stakk, sørget Holund og Martin Johnsrud Sundby for at ingen utledninger skulle komme opp.
– Vi trengte ikke noe langt taktikkmøte for å vite at vi ikke skulle hjelpe noen utlendinger opp til Simen.
Krüger er lagkamerat ikke bare på landslaget men også på klubblaget. Begge tilhører Lyn Ski i Oslo. Holund er selv fra Nittedal, men tok overgang til Lyn da han var den eneste løperen som holdt det gående på seniornivå.