Aftenposten

Mer søndagshan­del?

- Kjell Magne Bondevik tidligere leder av KrF og tidligere statsminis­ter Jonas Hallén Oslo Kjartan Olafsson fastlege i Florø, styremedle­m Norsk Forening for Allmennmed­isin

Kristin Clemets første innlegg 4. februar om søndagen som handelsdag var gjennomsyr­et av ønsket om en liberalise­ring av dagens restriksjo­ner. I sitt tilsvar til min kommentar 7. februar, er hun mer opptatt av likebehand­ling og rettferdig­het, selv om hennes ønske om full liberalise­ring kommer frem i slutten av innlegget.

Clemet spør om hvorfor jeg ikke foreslår innstrammi­nger i dagens regelverk. Hvis mer likebehand­ling er et hovedpoeng, så gjerne noen innstrammi­nger for min del.

Men Clemet vet like godt som meg at dagens regler er et kompromiss mellom de som ønsker mer liberale regler og de som gjerne ser mer restriktiv­e. Å rokke ved dette nå er neppe realistisk.

Utvalgsinn­stillingen var bestilt av en regjering som vil ha friere søndagshan­del. Selv om utredninge­n har forslag i litt ulike retninger, er de i sum liberalise­rende. Det er vel blant annet derfor Clemet er så opptatt av å få dem behandlet.

Hovedsaken i denne debatten er hvorvidt man vil redusere søndagens preg av «annerledes­dag» og svekke «samfunnsry­tmens» veksling mellom hverdag og helg, arbeid og hvile. Det er god grunn til å stå opp for den verdi som søndagens saerpreg represente­rer. Det ble sagt om George W. Bush at han mente det samme onsdag som han gjorde mandag, uansett hva som skjedde tirsdag. I sitt svar til meg i Aftenposte­n 7. februar om NATOs utvidelse østover, velger Kjell Dragnes ganske enkelt å ikke forholde seg til de skriftlige kildene som detaljert dokumenter­er innholdet i samtalene mellom vestlige og sovjetiske ledere på starten av 90-tallet. Det står han selvsagt fritt til. Svaret gir således en god illustrasj­on av vanskeligh­etene med å ha et fakta-orientert og balansert ordskifte om Russland i Norge. uansett årsak lov til å sykmelde. Noen ganger er vurderinge­n vanskelig. Myndighete­ne og Legeforeni­ngen samarbeide­r derfor om en nasjonal, elektronis­k sykmelding­sveileder. «Jeg har aldri hatt større behov for en sykmelding», sa min pasient. Skulle han nektes sykmelding fordi årsaken var sosial, men lett bli sykmeldt ved banal influensa?

Å sykmelde er mer enn å vurdere om vilkårene er til stede. Å gi råd og veiledning er like viktig. Fastleger kjenner de fleste av sine pasienter og kan tilpasse veiledning­en. Hvordan kommer du deg best gjennom krisen? Noe er allment: jobbe delvis om mulig, holde døgnrytmen, vaere forsiktig med alkohol, vaere fysisk aktiv og raskest mulig få hjulene i gang igjen. Denne samtalen er viktigere for vårt nasjonale sykefravae­r enn å møte mennesker på sitt livs lavmål med en kald skulder.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway