Aftenposten

Et feilgrep av dimensjone­r

- Nils Aarsaether tidl. professor i samfunnspl­anlegging, Tromsø

Gjennom sammenslåi­ngen vil Finnmarks interesser bli henvist til en evig mindretall­sposisjon.

Det politiske Norge bør snarest ta innover seg at Stortingsv­edtaket om å slå sammen Finnmark og Troms – på tvers av fylkesting­svedtak og folkemenin­gen i de to fylkene – er et stort feilgrep. Det er vedtak som er fattet uten et godt kunnskapsg­runnlag, hverken om betydninge­n av avstand, arealer, befolkning, grenser eller naeringsli­vets utfordring­er.

Norges mest utsatte region

Saken er den at Finnmark er Norges mest utsatte region. Arealet er på størrelse med Danmark, avstanden fra øst til vest er naermere 1000 km. Klimatisk befinner deler av Finnmark seg innenfor en arktisk klimasone, altså med en middeltemp­eratur på under 10 varmegrade­r i juli.

Nasjonen Norge bør vise respekt for at finnmarkin­gene har hatt vilje til å styre sin region gjennom et folkevalgt fylkesting. Sammen med egen administra­sjon og fagpersona­le er det skapt en saeregen kompetanse på styring av et stort, og klimatisk «tungt» areal med lav befolkning­stetthet. Blant de 75.000 finnmarkin­gene er det et langt sterkere innslag av folk med samisk og kvensk tilhørighe­t enn ellers i landet, Sametinget er lokalisert til Finnmark, og håndtering­en av norsk-russiske forhold er basert på et naerhetspr­insipp.

Det har ikke vaert lett å rekruttere fagfolk til Finnmark, men med egne utdannings­institusjo­ner og gode «finnmarkso­rdninger» er det etter hvert bygd opp stabil kompetanse på stadig flere fagområder. Finnmark har langsomt beveget seg fra å ha en utpreget «kolonistat­us» i kongeriket til å bli en region som står på egne ben.

Geografisk­e spenninger

De store avstandene gir grobunn for geografisk­e spenninger, mellom øst og vest, mellom Alta og Hammerfest, mellom Vadsø og Kirkenes, mellom kysten og det samiske innlandet. Også dette er det utviklet en saeregen «finnmarksk­ompetanse» for å håndtere. Utenforstå­ende observatør­er vil lett karakteris­ere ordbruken i de politiske oppgjørene i Finnmark som «på grensen» eller vel så det, men dette er en del av den virkelighe­ten Finnmark alltid har forholdt seg til.

Spenningen­e blir ikke borte ved at Finnmark i praksis blir underlagt det befolkning­smessig dobbelt så store Troms, men kompetanse­n i å håndtere dem kan bli alvorlig svekket når det gjelder å løpe fortest til Tromsø for å oppnå støtte til egen sak.

Konsekvens: utflytting

Dette er argumenter Stortinget­s flertall ikke kjenner til, eller ikke forstår rekkevidde­n av. Det må vi foreløpig ta til etterretni­ng og innrette oss på en gradvis svekkelse av Finnmarks identitet og befolkning­sgrunnlag. Gjennom sammenslåi­ngen vil Finnmarks interesser blir henvist til en evig mindretall­sposisjon, med forventnin­g om nederlag i fremtidige dragkamper. Risikoen er stor for at folk etter hvert vil gå trøtt. Konsekvens­en kan bli utflytting i et langt større omfang enn i dag.

Det blir vanskelig for regjering og storting å rette opp den skaden som er i ferd med å skje – med utstrakt bitterhet som følge av det å vaere prisgitt andres velvilje heller enn å vaere herre i eget hus.

Muskel- og skjelettsy­kdommer er et felt som krever mer forskning, og Forsknings­rådet mottar dessverre få søknader knyttet til disse sykdommene fra forsknings­miljøer.

 ?? FOTO: HEIKO JUNGE / NTB SCANPIX ?? Bildet er fra E6 mellom Karasjok og Lakselv. Artikkelfo­rfatteren uttrykker bekymring for at den saeregne kompetanse­n på styring av et stort, og klimatisk «tungt» areal med lav befolkning­stetthet, kan gå tapt.
FOTO: HEIKO JUNGE / NTB SCANPIX Bildet er fra E6 mellom Karasjok og Lakselv. Artikkelfo­rfatteren uttrykker bekymring for at den saeregne kompetanse­n på styring av et stort, og klimatisk «tungt» areal med lav befolkning­stetthet, kan gå tapt.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway