Homeland leverer
TV serie Homeland sesong 7
TV 2 Sumo
TV 2 Zebra
Sesongpremière 12. februar på
TV 2 Sumo, og 19. februar på
TV 2 Zebra. Denne anmeldelsen er basert på sesongens første episode Hvem er staten og hvem er fienden? Carrie tar saken når Homeland begynner sterkt i sesong 7.
Denne anmeldelsen avslører handling fra tidligere Homeland-sesonger, samt noe handlingsreferat fra første episode av sesong 7. Når Homeland nå begynner på sin syvende sesong, har serien tilsynelatende mye å ta igjen, for det siste året har israelske Fauda og tredje sesong av franske Le Bureau satt nye standarder for hvor god, intens og troverdig en spionserie kan vaere.
Det tar likevel ikke mange minutter av første nye Homelandepisode før både konkurranse og eksterne referanser skyves til siden. Ikke fordi Homeland brått er så mye bedre enn de nevnte seriene, men fordi fortellingen om Carrie, CIA og deep state-konspirasjonen i stor grad lever i sitt eget univers med en egen, fengende logikk. Etter syv sesonger skulle man vaert utslitt av Carrie (PS! ingen gråtescener i første episode!), men det er skikkelig godt å ha henne tilbake på skjermen.
Carrie bor hos søsteren
Det hjelper at sesong 7 er en direkte oppfølger til forrige sesong, så Homeland slipper å bruke tid på å etablere figurer og lokasjoner. I slutten av sesong 6 sto en dyp konspirasjon bak et attentat på den amerikanske presidenten Elizabeth Keane, og hun reagerte haukaktig med å sette de fleste i fengsel.
Bortsett fra Carrie, men inkludert Saul Berenson og 200 andre CIA-topper i en andrebølge av arrestasjoner. Mens presiden- ten fortsetter opprenskningen, blant annet med å ville gjennomføre første dødsstraff mot militaert personell siden 1961, har Carrie en egen agenda. Hun bor på gjesterommet hos søsteren sammen med datteren Fran, men bruker fritiden på å bevise hvor konspirasjonen kommer fra og hvor dypt den pløyer.
Får seeren på kroken
Ut av Carries private etterforskning kommer også episodens beste scene, da hun alene orkestrerer et hemmelig møte på et av Washingtons penere hoteller. Scenen er så grundig laget spionserie som man får det, og viser hvor lekende lett Homeland får seeren på kroken etter 72 episoder med thrillererfaring. Etter hvert følger vi også den Alex Jones-inspirerte medieagitatoren Brett O’Keefe på rømmen og får et knippe meget gode scener med ham. Vekslingen mellom Carrie, presidenten og O’Keefe gir sesongen en tydelig og solid start.
Maniske og medisinerte Carrie virker først forbløffende fokusert og balansert, men på homelandsk vis sår serieskaper og forfatter Alex Gansa forsiktig tvil om hvor hun står. Eksisterer konspirasjonen bare i Carries hode, eller tar hun medisinene slik hun sier?
Det sprer seg også en spennende tanke om at det muligens er hold i konspirasjon s teoretikere nO’ Kee fe s rabling er, ikke ulikt slik Tommy Lee Jones’ påstoi Men in Black i 1998: man må til National Enquirer for å finne den virkelige sannheten mellom våset. Episodens tittel, «Enemy of the State», er da også et anerkjennende nikk tilbake til 90-tallet og den glimrende Will Smith-filmen med samme navn.
I likhet med Smith må Carrie nå forsøke å finne ut av to ting: hvem er fienden, og hvem er staten? Det er jommen ikke lett å se ennå, og gjør Homeland til en høyst relevant spionthriller også i 2018.