Planene om hull i fjellet deler Frogner
Trenger Frogner flere parkeringsplasser til biler og sykler, eller er et nytt, underjordisk «mobilitetshus» helt unødvendig?
Spørsmålet om å sprenge et stort hull i et fjell og fylle det med 600 biler, skaper debatt på Frogner.
– Jeg går tur her nesten hver kveld og synes det står like mange biler i gatene som før. Jeg er ikke i tvil om at svaert mange i naermiljøet ville benyttet seg av et slikt hus, det er behov for det, sier Camilla Wilhelmsen (Frp), nestleder av byutviklingskomiteen i Oslo bystyre.
Tre kilometer bil
– Det stemmer ikke. Søndag kveld var vi ute i gatene og talte ledige parkeringsplasser. Vi fant 513! Det er ikke behov for anlegget med 600 parkeringsplasser. 600 biler, det er en tre kilometer lang rekke med biler som skal kjøre ut herfra hver dag, og en like lang som skal kjøre inn. De skal krysse sykkelveien og kjøre på skoleveien, sier Frogner-boer Eva Lystad, som også trekker frem vernede hus og miljøer og uoversiktlige eierforhold som argumenter mot prosjektet.
Pendlerparkering
Tonen er dannet, men motsetningene er skarpe i Haxthausens gate, der innkjøringen til et eventuelt grønt mobilitetshus er planlagt.
– Ord som «mobilitetshus» brukes for å tilsløre det hele og blidgjøre politikere. Dette er et parkeringshus som seiler under falskt flagg. De forsøker å grønnvaske prosjektet, sier Audun Engh, leder i Skarpsno, Gimle og Frogner Vel.
– Beboere her trenger ikke et slikt anlegg, de kan parkere i gaten for 250 kroner måneden. Derimot vil det vaere velkomment for velstående pendlere fra områdene vest for Oslo. Hvis dette anlegget blir noe av, vil det øke bilpendlingen til byen og bilkjøringen i lokalmiljøet. Det er i strid med alle kommunale målsetninger og ambisjoner for bilbruk.
Konfliktlinjen er klinkende klar. Wilhelmsen tror anlegget vil kunne fjerne 600 biler fra gatene og kanskje redusere biltrafikken.
Vil ha plan, ikke tro
– Men byens utvikling kan ikke styres på grunnlag av tro, sier Engh.
– Dere politikere må først få la- get en overordnet plan for parkering, inkludert tilrettelegging for plasser for bildeling og ladestasjoner for elbiler, slik at planmyndighetene har noe å forholde seg til når de behandler planforslag om parkeringsanlegg, sier Lystad til Wilhelmsen.
– Nå skal vi i første omgang ta stilling til om forslaget skal planbehandles. Plan- og bygningsetaten avviste det, dermed er det opp til bystyret å avgjøre. I Frp synes vi forslaget er så interessant at vi vil stemme for at det vurderes, sier Wilhelmsen.
– Fortjener skikkelig behandling
Men der blir hun neppe bønnhørt. Wilhelmsen har solid støtte. Sentrale folk i både Høyre og Ap har stått frem og snakket varmt om prosjektet.
– Hadde dette vaert et tradisjonelt parkeringshus, så hadde ikke vi støttet prosjektet, sier Victoria Marie Evensen, leder for byutviklingskomiteen i Oslo bystyre.
– Vi synes imidlertid ideen om et mobilitetshus med delingsbiler, sykkelverksted og andre tilleggstilbud er fremtidsrettet og så spennende at vi mener den fortjener en skikkelig behandling. Det betyr ikke at vi har gitt forhåndsstøtte til prosjektet.
– Du frykter ikke at dette i realiteten er et parkeringshus i litt lekker innpakning?
– Det vi fikk presentert så ikke sånn ut, men det vil videre behandling av prosjektet vise.
Eks-ordfører på toppen
Eks-ordfører Fabian Stang (H) er en av beboerne som bor oppå det som kan bli et mobilitetshus.
– Jeg mener det bør vaere mulig å ha bil selv om en bor i sentrum. Jeg synes også parkeringshus, som gjør at bilene ikke blir stående i gaten, er en god løsning, sier Stang, som understreker at han uttaler seg som beboer og nabo.
– Hva synes du om å få et slikt hus i grunnen under din bolig?
– Jeg vet at dette er juridisk litt uklart, men som god Høyre-mann med respekt for eiendomsretten, så synes jeg det er litt pussig å ta sikte på å drive privat forretningsvirksomhet under annen manns grunn. Av respekt for mine naboer ville jeg aldri gjort noe sånt.
Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) har fått saken på sitt bord. Utbyggerne anket Plan- og bygningsetatens vedtak om ikke å behandle søknaden, fordi de mener den er i strid med kommuneplanen og ambisjoner om å redusere trafikken og bilbruken i byen.
– Vi skal oversende den med vår innstilling til bystyret. Når det skjer, vet jeg ikke. Jeg har foreløpig ikke sett på forslaget og kan derfor ikke kommentere det, sier Marcussen.Uludam menducon Garasjeanlegget på Frogner er tenkt sprengt inn i fjellet, under en annen manns grunn. Det reiser et spennende spørsmål.
Hvor dyp er en tomt? Hvem kan tillate seg å gjøre hva nede i undergrunnen? Spørsmålet blir stadig mer aktuelt på Frogner og andre steder hvor det er fullt på overflaten.
Uklare svar
Loven gir ikke svar på spørsmålet – bortsett fra at vannressursloven lovfester prinsippet om at grunnvannet tilhører den som eier overflaten, og at uttak av mineralske forekomster faller inn under mineralloven. Men generelt gjelder at den delen av undergrunnen man med rimelighet kan utnytte, automatisk inngår i grunneiers eierrådighet.
Det var ganske enkelt i den tiden man holdt seg til spade og gravemaskin og bare skapet i overflaten, men i vår tid er det ikke uvanlig at huseiere borer etter jordvarme 200 meter ned i grunnen. Går tomten ned dit?
Herreløs eiendom
«Dypere lag i grunnen anses for å vaere herreløs. Eiendomsrett til området oppstår da ved okkupasjon. Den som først tar området i bruk, får altså eiendomsrett», skriver Dag Erik Kongslie i en artikkel for Huseiernes Landsforbund.
Og det forholder Grønnere Oslo seg til. Prosjektorganisasjonen eier tomten hvor innslaget skal vaere og mener den har rett til å utnytte fjellet bak, som ligger under andre tomter. I en e-post til en bekymret nabo på Frogner skriver organisasjonens arkitekt, Gaute Grønmo hos Niels Torp arkitekter:
«Kort fortalt er anlegget planlagt så langt under jorden at det er den som har tilgang som har rett på bruk, og at overliggende eiendommer ikke behøver å samtykke.»