Pille som har fått skylden for narkodød, markedsføres ikke lenger
Eksperter advarer om at selskapet nå vil satse på det globale markedet.
Legemiddelselskapet Purdue Pharma lanserte den smertestillende pillen Oxycontin i 1996. De neste 22 årene reiste bedriftens selgere på kryss og tvers av USA og besøkte legekontorer. Der fortalte de om pillens positive egenskaper og oppfordret medisinerne til å skrive ut resepter.
Mandag denne uken tok dette brått slutt.
– Våre salgsrepresentanter vil ikke lenger besøke kontorene dine for å diskutere opioidprodukter, skrev leder for medisinsk avdeling i Purdue, Monica Kwarcinski, i et brev til USAs leger, ifølge The Wall Street Journal.
Utbredelsen av Oxycontin er en av hovedårsakene til den voldsomme bølgen av dødelige overdoser og heroinavhengighet i USA. Purdue Pharma har vaert under sterkt press fra myndigheter og gjennom en rekke søksmål for å bidra til å redusere misbruket.
Over 300.000 mennesker har dødd av opioideoverdoser siden 1990-tallet.
Endrer strategi
Purdue Pharma uttalte til Aftenposten i november at selskapet «deler bekymringen for opioidkrisen og har tatt viktige grep for å imøtekomme denne, inkludert å redusere promoteringen av våre FDA-godkjente produkter.»
Men mange eksperter på legemidler og opioidavhengighet er skeptiske til om Purdue virkelig har endret holdning, blant annet fordi selskapet fortsetter å promotere produktene internasjonalt gjennom selskapet Mundipharma.
– Det faktum at Mundipharma ikke omfattes av denne nye ordningen, forteller meg at det ikke handler om en holdningsendring, men en ny strategi. De stanser markedsføringen i USA, hvor de har fått mange søksmål mot seg, men fortsetter like aggressivt i resten av verden, sier professor Keith Humphreys ved Stanford University. Han er en av USAs fremste eksperter på feltet.
Dette minner mest om krisehåndtering, mener Lloyd Sederer som er tilknyttet Columbia/ Mailman School of Public Health i New York.
– Det er for lite og for sent, og det kommer fordi de nå har så mange søksmål mot seg på grunn av all skaden de har gjort, sier Sederer.
Blir utfordret i retten
Oxycontin har vist seg å vaere sterkt avhengighetsskapende, men ble lansert som et revolusjonerende legemiddel med liten risiko.
Purdue innrømmet senere at de hadde feilinformert leger og pasienter. Selskapet fikk en stor bot, og toppsjefene ble straffedømt i 2007. Purdue endret etter hvert pillene slik at de ikke kunne knuses.
– Det kom for sent. Folk var allerede hektet, og det ble en trigger som gjorde at brukerne begynte med heroin i stedet, sier Professor Daniel Ciccarone ved University of California San Francisco.
I årene etter er selskapet blitt saksøkt mange ganger, blant annet av delstater og over 400 kommuner og byer som er rammet hardt av epidemien. I noen tilfeller har de inngått forlik og betalt erstatning. Selskapets markedsføring og produktinformasjon blir også etterforsket av føderale myndigheter, ifølge Bloomberg.
Narkobekjempelse
To tiår med aggressiv markedsføring av Oxycontin har gjort familien som eier Purdue Pharma, til en av USAs rikeste. Samtidig har opio-
idepidemien kostet USA enorme summer. I 2015 var prislappen på over 500 milliarder dollar, ifølge National Economic Council. Det tilsvarer 2,8 prosent av bruttonasjonalprodukt det året.
Samme dag som Purdueselgerne sluttet å besøke leger, la president Trump frem sitt budsjettforslag. Der var 17 milliarder dollar (cirka 135 milliarder kroner) øremerket til bekjempelse av narkobølgen. Presidenten erklaerte i oktober narkoepidemien for en nasjonal helsekrise. Det er imidlertid Kongressen som bestemmer det endelige budsjettet, og de ignorerer ofte presidentens ønsker.
Trump ga svigersønnen Jared Kushner og deretter rådgiver Kellyanne Conway ansvar for å gjøre noe med heroinepidemien. Førstedame Melania Trump er også involvert. Foreløpig har de utrettet lite. Trump var uten helseminister i fire måneder, fra september til januar, etter at hans førstevalg måtte trekke seg på grunn av en skandale. Flere andre toppstillinger på helse og rusfeltet står også tomme.
– Trumpregjeringen satte ned et utvalg som kom med mange gode ideer. Nesten ingen av dem er blitt satt ut i livet, sier Keith Humpreys ved Stanford University.
Lloyd Sederer fra New York er krassere i kritikken.
– De har gjort mindre enn ingenting. De har gitt Kellyanne Conway, som hverken har kunnskap eller erfaring med dette feltet eller med å sette statlige initiativer ut i livet, ansvaret. I tillegg har presidenten fortsatt ikke ansatt noen i stillingen som Director of the White House Office of National Drug Control Policy (ONDCP), sier Sederer.